Denne uka ga Norges idrettsforbund omsider offentligheten innsyn i pengebruken til idrettstoppene i forbindelse med Sotsji-OL og fjorårets ungdoms-OL på Lillehammer.
Dette er foreløpig siste episode i idrettens svar på «Bit for bit, bilde for bilde» – eller kanskje heller «Bilag etter bilag». Drevet fra skanse til skanse har toppene blitt nødt til å redegjøre for reiseregninger og smørefester. Bilagene som ble lagt fram tirsdag, ble offentliggjort etter vedtak i et ledermøte i NIF i Bodø i mai. Over sommeren får vi se flere.
Mange av utgiftene kan sjølsagt, og heldigvis, forsvares, sjøl om de har en glans over seg som er nokså fjern fra grasrota i en bevegelse som er limt sammen av fillete loddbøker, loppemarkeder, dugnad og rykende vaffeljern på regnvåte idrettsarenaer.
Andre er i høyeste grad diskutable. Det gjelder blant annet saftige alkoholregninger og over 800.000 til kjøp av positiv omtale i OL-magasinet «Around the Rings». Ikke smaker det godt, og det er vanskelig å se nytte og nødvendighet.
Mange som står med begge beina planta i det lokale idrettslagets nøkternhet er provoserte. Dette er en salig vaffelrøre de ikke kjenner seg igjen i.
Det finnes ingen snarveg til et godt omdømme. Du kan ikke skaffe deg det ved å hyre inn verdens beste pr-agenter. Du må leve som du lærer og du må ha et solid fotfeste i organisasjonens identitet.
I dette tilfellet betyr det å opptre i tråd med idrettens verdier og forvalte tilliten på en måte som viser at man har forstått hvem de er satt til å tjene.
Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!
Blir det et for stort gap mellom hva toppene gjør og hva som er forventet av dem, setter de ikke bare sitt personlige omdømme og tillit på spill, men også organisasjonens.
Sjølsagt betyr ikke det at Idrettsforbundets ledelse skal kjøpe all sin mat i ei pølsebu i Sotsji eller innlosjere kongefamilien på et slitent Bed & Breakfast. Det er det ingen i norsk idrett eller norsk offentlighet som venter eller forlanger.
Likevel vil vi gjerne vite. Når NIF har brukt 18 millioner til Sotsji-OL og Paralymics, nær ni millioner på satsingen Norway House samme sted og over sju millioner under ungdoms-OL på Lillehammer framstår det som et rimelig krav. Vi vil vite hvordan en organisasjon med to millioner medlemmer forvalter sin etikk og sine penger.
Da er åpenhet og innsyn nøkkelord. Har du ikke noe å skjule, ja så må du også våge å la det du gjør være etterprøvbart i offentlighet og dagslys.
Nettopp her er NIFs største feil. De har lenge sagt at de ikke har noe å skjule, samtidig som de har gjort sitt beste for å gjøre nettopp det. Sjøl om det har kommet fram enkelte forhold som krever oppvask, er dette mer alvorlig enn det som faktisk har kommet fram.
Slikt hemmelighold er ikke en demokratisk organisasjon verdig, og det sliter på både samhold og omdømme i en organisasjon av vaffelsteikende ildsjeler. Da er det ikke rart at det blir en salig røre.