KOMMENTAR:

Voksne som ser og bryr seg

Mobbing Passive vitner til mobbing, har et like stort ansvar som de som utfører ugjerningen.  Foto: Illustrasjon: Inger K. Giskeøedgård

Kommentar

Usynlig mobbing var tema for lørdagskommentaren sist uke. Jeg stilte spørsmål om hvordan vi som lokalsamfunn kan forebygge og hindre baktaling og utfrysing, og har fått mange gode innspill. Takk for svar. Her er noen sitater:

* «Foreldre må følge med og snakke med ungene sine, kontrollere mobilbruk og sette grenser»

* «Lag en farsott på media om det, som ungdom/voksne ser. Dette er uhyre viktig å ta tak i»,

* «Ikkje nok med at foreldre må ta ein alvorsprat med sine håpefulle. Dei må også være gode eksempel, og ikkje baktale og fryse ut enkeltpersonar sjølve. Born tek gjerne etter det foreldra gjer. Ikkje det dei seier»

Når barn hører voksne baksnakke andre, så lærer de hvordan det skal gjøres. Stor satsing på antimobbekampanjer på skolene er til liten nytte hvis barna lærer mobbeatferd hjemme. Derfor må vi voksne, begynne med oss sjøl. For baktaling, ryktespredning og utfrysing foregår i alle aldersgrupper.

Den usynlege mobbinga:

«Baktaling og utfrysing øydelegg kvardagen til mange. Kva kan gjerast?»

Som medmenneske, foreldre og lokalsamfunn må vi gjere alt vi kan for å hindre at slikt ugras får vekse. Men korleis?


En leser av Sunnmørsposten forteller i en e-post om hvordan vedkommende er blitt mobba i voksen alder:

« Det var gode naboforhold i blokka før X kom inn i bildet for mange år siden. Vi holdt sammen som gode naboer, og alt var rolig. Etter hvert oppdaget jeg at flere av naboene begynte å møtes sammen uten at jeg ble invitert. Vi bor i en gammel blokk, så det er naturlig nokså lett å høre noe av det som blir sagt. Jeg tenkte at det ikke var noe å bry seg om, og gikk bare videre med mine ting.

Etter hvert opplevde jeg at de sluttet å hilse på meg, og jeg fikk flere alvorlige bemerkninger. En dag kom en av naboene og fortalte at det ble sladret om meg på byen. Nå har jeg trukket meg tilbake fra det meste. Jeg har blitt utrygg, engstelig, sover dårlig om natten og det hele har gått på helsa løs. Jeg er i ferd med å miste livsgleden, motet og ståpåviljen som jeg en gang hadde», skriver denne leseren i en e-post.


Valgte å flytte frå Ulstein etter sterk rykteflaum

Jenta som i fjor anmeldte to gutar for overgrep i Ulstein blei utsatt for så sterk rykteflaum at ho flytta frå bygda.



 

Det er anslått at cirka fem prosent av arbeidstakerne i Norge opplever å bli utsatt for mobbing. Det meste av mobbinga blant voksne foregår på skjulte måter, og ofte handler det om å skaffe seg status og dominans på bekostning av andre. Derfor er det så viktig at vi ikke er passive tilskuere til at medmennesker krenkes. Passive vitner har like stort ansvar for at noen plages eller utestenges fra fellesskapet som de som aktivt utfører handlingen. For uten tilskuere, mister mobberen status. Det gjelder i like stor grad på arbeidsplassen, i nabolaget som i klasserommet.

Svarene fra leserne om hvordan forebygge og hindre mobbing kan kort oppsummeres slik:

Voksne må se hva som foregår, bry seg og være gode forbilder.

Så enkelt, og likevel så vanskelig.