Men det betyr ikke at alle har like grunn til å være fornøyde. Heller ikke samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har noen utømmelig pengekiste, og er nødt til å prioritere.

Det er synd for oss.

Visst skjer det ting også i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Det bygges veg. Ferjefylkene får mer. Det bygges til og med sykkelveg, rundkjøringer, krabbefelt og det fikses på ferjekaier og det skredsikres.

Likevel: Det er ikke mulig å bortforklare at Nordvestlandet er mellom taperne på samferdsel. Søk på «mindre tiltak» i budsjettet og se hvilke fylker du havner på, så ser du at regjeringa ikke er helt uenig.

På toppen av dette kommer det at Nordvestlandet er en landsdel som har særlig lite jernbanetransport, så går vi glipp av de store satsingene i denne delen av samferdselssektoren – som her særlig går til det indre Østlandet.

Det høres kanskje litt grettent ut å sutre ut fordi andre får større kakestykker, men dette handler slett ikke om misunnelse.

Vi må gjerne unne Oslo-området en løsning på de trafikale utfordringene de har der. Hele nasjonen har nytte av at de blir løst. Da må det store midler til.

Likevel skal vi ikke være fornøyde med å være blant dem som blir sittende igjen med bare smuler på fatet, sjøl om også de smaker godt. Bygging av infrastruktur er en av de sterkeste driverne i samfunnsutviklinga. Dette er investeringer i framtidig verdiskaping.

Det er i gode tider vi har råd til å ta slike løft. De som får de største stykkene nå, tar sprang som er vanskelig å ta igjen. Derfor er størrelsen på kakestykket viktig. Ikke bare hva vi får.