Det hadde vi ikke. Her snakker vi ikke om en kortvarig bris i et sjampis-glass, men en vedvarende storm som til slutt kan rykke flere idrettstopper opp med rot. Saftige bar- og restaurantregninger gir oss innblikk i en kultur som få på grasrota i idretten har forståelse for.

Særlig er det nå satt søkelys på pengebruken under sommer-OL i London i 2012. Her har det luktet svidd av kredittkortene under restaurantbesøk for ledere med partner, politikere, næringslivstopper og samarbeidspartnere.

På en italiensk restaurant ble det i løpet av disse glade OL-dagene svidd av nær en kvart million – i kroner altså, ikke i lire.

Man kan lure på hvilken boble de befinner seg i, idrettsledere som syns dette var en helt grei måte å forvalte fellesskapets midler på. Du skulle være temmelig fartsblind og tonedøv om du ikke så at dette kolliderte med verdiene som grasrota i idretten er tuftet på.

Dette er toppidrett på høyt nivå. På idrettsgallaen bør det opp som ny kategori: «Årets reiseregning» i kredittkort uten tilløp – eller var det tilsyn?

Sjokkregningene er fem år gamle, og både idrettspresident Børre Rognlien og tidligere general-sekretær Inge Andersen har funnet seg andre beitemarker, regelverket er strammet inn og regnskapene er åpnet opp. Det skulle bare mangle.

Det triste er at det først skjedde etter at noen, med VG i spissen, begynte å mase om innsyn. Uten dette korrektivet utenfra er jeg redd denne ukulturen hadde fått leve videre.

Flere har nå tatt til orde for en ytterligere opprydding i idrettens styre og stell. Idrettspresident Tom Tvedt er i skuddlinja. Han skal sjølsagt ha ros både for at regelverket er strammet inn og for å ha forstått behovet for åpenhet.

Problemet for han er likevel at han sjøl har vært en del av denne kulturen, sjøl om hans personlige barregninger er beskjedne. Han ser også ut til å ha vært presset til åpenhet og innstramminger som følge kritikk og av avsløringer, ikke som følge av egen, personlig vekkelse.

Onsdag neste uke skal idretten samles til ledermøte. Denne saka står ikke på sakskartet, men det kan fort vekk bli et hovedtema. Spørsmålet om et ekstraordinært idrettsting til våren vil i så fall bli diskutert.

Da er det flere enn Tvedt som må forberede seg på et tøft oppgjør. La oss håpe på en real nedvask og utlufting. Det trenger idretten. Det trenger idrettens omdømme.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Og med det samme vi er i gang med vaskebøtte og langkost, la oss sveipe innom særforbundenes hengemapper også. Jeg er redd det trengs, og jeg er redd for at vi ennå ikke har funnet den siste barregninga vi kan la oss sjokkere over.

Det kan bli vondt, men likevel nødvendig. La oss i kveld be en stille bilagsbønn om at vi allerede har sett det verste.