Søndag kunne Erna Solberg omsider presentere den nye regjeringserklæring med både Siv Jensen (Frp) og Trine Skei Grande (V) ved sin side.

Dette var ikke akkurat noen bombe. Alt annet ville være en sensasjon. Forhandlingene starta tross alt etter lang tids sonderinger og med fire års borgerlig samarbeid i ryggen.

Regjeringsplattformen som nå er lagt fram likner da også til forveksling på den forrige plattformen, som i sin tur bygget på samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene.

Spenningen nå var også knyttet til hvordan (og ikke om) de tre partiene skulle løse sakene som skiller dem, og da særlig avstanden mellom Venstre og Frp på klima, miljø, olje og asyl- og innvandring.

Når Siv Jensen skal selge inn sine seire, peker hun på at det blir en restriktiv innvandringspolitikk, økte språkkrav og høgere terskel for statsborgerskap.

Når Trine Skei Grande gjør samme øvelse, peker hun på et integreringsløft og at vi skal ta imot flere kvoteflyktninger.

Slik går det fort når en «raust» og «restriktivt» skal skrives inn i samme dokument.

Jo da. Det står at vi kan ta imot flere kvoteflyktninger, men bare hvis det ikke kommer så mange hit på annet vis. Her henger altså Venstres seier allerede i en noe tynn tråd.

I tillegg er det verdt å merke seg hva innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug sier. Mens forhandlingene pågikk på Jeløya, sa hun fra Kenya at det var «uetisk» å ta inn flere kvoteflyktninger.

Mer tydelig kan ikke en sittende statsråd stikke hull på den Venstre-ballongen. Det gjør hun ikke fordi hun var uvitende om hva det var i ferd med å bli enighet om på Jeløya, men fordi hun er trygg på at Frp kan ta denne kampen med seg inn i regjering.

Erna Solberg har ønsket å få et mer solid borgerlig fotfeste, men det har hun ikke oppnådd med å få Venstre inn i varmen.

Hun flytter noen av de borgerlige kranglene bak lukkede regjeringsdører. Så vil hun få flytta tyngdepunktet litt nærmere sentrum.

Men det er fortsatt ikke lett å se hvordan dette gir «ny energi» inn i det borgerlige samarbeidet, slik hun uttrykker det. Den borgerlige plattforma står fortsatt og bikker på tre bein.