Ideen om å legge Spjelkavik-filialen av Ålesund bibliotek til det nye kjøpesenteret på Moa var noe som kom fra utbygger Thon Eiendom, ikke fra Ålesund kommune.

Rådmann Liv Stette vender tommelen opp og anbefaler politikerne å gå inn for en avtale med Thon når saka skal opp i formannskapet tirsdag.

Hun er ganske sikkert påvirket av både kultursjef Oskar Skulstad og biblioteksjef Mette Aaram Ringstad som begge fremstår som svært positive, nærmest yre, med tanke på hva et bibliotek i Thon-kjøpesenteret kan bety.

Fingeren i jorda

Den positive holdningen er forståelig. I dag ligger biblioteket på Moa bortgjemt til, i lokaler som har begynt å bli slitte og gammeldagse. Man skal være målrettet i sin sak hvis man oppsøker denne bibliotekfilialen, det er ikke et sted man bare tilfeldigvis ramler innom.

Et slikt sted kan derimot et bibliotek i Thon-kjøpesenteret bli. For hvis vi skal være ærlige og stikke fingeren i jorda: Det er i kjøpesentrene man finner folk, i alle fall i dette hjørnet av Ålesund.

Derfor er det større mulighet for at kjøpesenterbiblioteket blir en møteplass, og dermed den demokratiserende institusjonen biblioteket har som målsetting å være. I seg selv hederlige hensikter.

Ringvirkninger

Likevel bør politikerne som skal avgjøre dette stille seg selv noen betimelige spørsmål. At flyttingen vil koste kommunen 2,5 millioner kroner er ikke det jeg først og fremst tenker på her. For flyttingen kan lønne seg ved at lokalene i Helsehuset vil frigjøres til andre kommunale leieboere.

Alt bør heller ikke handle om kroner og øre i en slik sak. Fører flyttingen til at biblioteket blir mer brukt, betyr prisen lite.

Det jeg tenker mer på er spørsmål av typen: Hva vet vi om bibliotek lokalisert i kjøpesenter i andre byer – har de vært en suksess?

Enda viktigere: Trekker dette barn og unge inn i kjøpesenterjungelen på Moa – og er det heldig?

Og kanskje viktigst av alt: Hvilke ringvirkninger får det for byutviklingen å lokalisere viktige kulturinstitusjoner i et kjøpesenter?

Vi vet fra før at hovedbiblioteket i Ålesund, som ligger i sentrum, også var nære på å bli et senterbibliotek. Utbyggerne av det nye Kremmergaarden-bygget ønsket å få biblioteket inn der, men politikerne i Ålesund stemte nei i siste sekund. De tok innover seg at byutviklingsplanen, som bør forplikte, slår fast at hovedbiblioteket skal lokaliseres i den nye bydelen Sørsida.

Trenger ledesnor

Hvis administrasjonen og politikerne i Ålesund griper muligheter gitt av kommersielle aktører, uten å tenke gjennom konsekvenser for kommunen som helhet, fremstår byutviklingen som tilfeldig.

I stedet må byutvikling ses på som et fokusområde, og byutviklingen må inkludere hele kommunen – ikke bare sentrum.

I dag virker det som om politikerne ser på de få, langsiktige, planene som eksisterer som et luftslott det kanskje aldri blir noe av. Man må bestemme seg for hva man vil – og gjøre det. Har man et stramt styringsdokument for hvordan kommunen skal utvikle seg som by, vil det fungere som ledesnor hvis kommersielle aktører dukker opp med fristende tilbud.

På vei

Kommunen er på vei, det skal de ha. Et arbeid er satt i gang for en områdeplan for Moa, og det er opprettet en gruppe som skal se på hvordan man kan gjøre Moa mer urbant.

Dette er bra, men kommunen må ses på som en helhet. Blir det kinobygg på Sørsida nå som Thon skal ha kino inn i sitt senter?

Blir det bibliotek på Sørsida eller ender vi kanskje opp med å utvide kjøpesenterbiblioteket på Moa i stedet? Og er dette i så fall ok?

Disse litt «plagsomme» spørsmålene må man i det minste ha tenkt grundig gjennom før et bifall kommer. Fordi, som kjent, alt henger sammen med alt.