For ikke mer enn et års tid siden hadde oppfatningen om at Norge var et likestilt land fått begynt å feste seg. Man kunne bli møtt med oppgitte sukk, gjerne ledsaget av lett himling med øynene, hvis man brakte likestilling på banen. Vi er tross alt blant verdens mest likestilte, fikk vi høre. Slutt å klage, fikk vi høre. Nå går det for langt, fikk vi høre.
Tok av
I oktober starta metoo-kampanjen. Til å begynne med var dette noe vi i Norge så på med sosialantropologiske briller, det angikk på en måte ikke oss. Så eksploderte historiene i ulike deler av arbeidslivet og etter hvert, i politikken. Da tok kampanjen av også her på berget.
Fra forsiktig nja til soleklart ja om at kvinnedagen er viktig
Under press
Bare for å få noen fakta på bordet, sånn i anledning 8. mars: Kvinner i Norge tjener gjennomsnittlig rundt 86 prosent av det menn tjener. Lønnsforskjellene er størst for heltidsansatte og dem med høgere utdannelse (2016, SSB).
En Fafo-rapport slår fast at gjennomsnittlig 4,7 prosent av alle kvinner opplever seksuell trakassering på arbeidsplassen, I noen bransjer er prosentandelen så høy som 20.
«Og kvinnekampen var ikke utgått på dato»
Hets
En annen kjensgjerning vi må ta innover oss er graden av hets, ofte kjønnsrelatert og seksualisert, kvinner som ytrer seg i det offentlige rom opplever. Samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali har valgt å trekke seg fra et 8. mars-arrangement i Bergen på grunn av hets. Lan Marie Nguyen Berg, byråd i Oslo, er en annen som har opplevd grov sjikane. I disse to tilfellene snakker vi om menn som sier at de bør drepes, at de «fortjener å bli skampult». Slikt skjer altså, i Norge. Dette er utsagn enkelt norske menn, i ganske overveldende massiv skala, greier å lire av seg. Så ikke kom og si at vi ikke har utfordringer knyttet til likestilling og kjønn også her hos oss.
Barbari
En opprydning er nødvendig. Både i arbeidslivet, i politiske miljøer, i skole- og utdanningsinstitusjoner og i de grumsete kommentarfeltene på nett.
Det er som om jeg hører innvendinger i god whataboutism-ånd: «hva med kvinner i andre land? Det finnes knapt tryggere land å bo i enn Norge hvis du er kvinne». Ja, det er sant. Men da skal vi også ta innover oss hvem vi sammenligner oss med.
Langt bortenfor emneknaggene lever store deler av verdens kvinner under så diskriminerende forhold at det best kan beskrives som barbari. Derfor skulle det bare mangle at vi troner høyt på likestillingsstatistikken.
Men samtidig som vi kjemper for disse kvinnene, må vi rydde i eget hus. Det metoo i Norge først og fremst har vist oss, er at vi har et stykke igjen før ting ligger på riktig plass i huset vårt. Gratulerer med kvinnedagen, for den er helt nødvendig.