Hun kunne sjølsagt ha klamret seg til justisministerposten en stund til om Erna Solberg hadde klart og styre regjeringsskuta gjennom brenningene og fått Knut Arild Hareide (KrF) til å vike unna i siste sekund.
Men uansett ville vi da hatt en regjering med en justisminister som ikke hadde tillit fra et flertall på Stortinget, votert over eller ikke. Det ville vært en ulevelig situasjon både for Stortinget, regjeringen og justisministeren.
Sjøl framstiller hun det som at hun ofrer seg for partiet, for regjeringen, landet og ytringsfriheten. Sannheten er at ikke hadde noe valg.
For det må ikke være noen tvil her om hvem som er sjefen. Det er ikke regjeringa, Erna Solberg, Siv Jensen eller Sylvi Listhaug. Det er Stortinget. Det Stortinget som er gitt makta gjennom valg, ingen andre. Alle andres makt springer ut herfra, og deres makt står og faller med tilliten fra Stortinget.
Sylvi Listhaug kunne ikke bli sittende slik denne situasjonen har blitt håndtert. Hovedansvaret for at det ble slik, må hun ta sjøl. Hun måtte ikke gå fordi Stortinget hadde blitt en barnehage, slik hun sier det, men fordi hun hadde satt seg sjøl, regjeringen og partiet i en umulig situasjon.
Det som er overraskende med denne utgangen, er at det tok så lang tid før denne konklusjonen kom. I det lengste må både hun, Siv Jensen og Erna Solberg ha trodd at stormløpet mot henne var bare en skinnmanøver, og at KrF til sist skulle feige ut.
Det var en stor feilvurdering. Når Sylvi Listhaug på sin pressekonferanse kaller KrF et parti uten ryggrad, ja da står det i sterk kontrast til at det var nettopp Knut Arild Hareides klare melding etter landsstyremøtet i går som fikk henne til å trekke inn årene. Det var vel nettopp frykten for at Hareide skulle stå rakt opp mot regjeringen som lå bak beslutningen.
Sylvi Listhaug sleit med å beklage sitt famøse Facebook-innlegg da hun trente intervall opp og ned av Stortingets talerstol torsdag i forrige uke. Siden har det vært tyst fra den kanten.
Det kommer det ikke til å være i fortsettelsen, og de som trodde de så snev av ydmykhet da hun tuslet ned fra talerstolen siste gang, kan trøste seg med at det var en langt mindre ydmyk Listhaug i pressekonferansen tirsdag morgen.
Nå får vi Listhaug i fri dressur. Hun la ikke skjul på at det var andre enn hun sjøl som hadde bestemt at hun skulle være taus den siste uka. Nå er det slutt på det.
Hun kaller Stortinget en barnehage, sier at Jonas Gahr Støre er uegnet som statsminister og KrF retningsløst og uten ryggrad.
Jo da, vi tror henne på hennes ord når hun sier at hun ikke vil komme til å gå stille i dørene på Stortinget.
Vi vil ikke få se en ny Sylvi Listhaug. Det finnes bare en utgave av henne, og det kommer til å merkes.
Så får vi se om det flertallet som nå påførte henne dette sviende nederlaget er komfortable med det, eller om de heller ville sett henne under Erna Solbergs dempende vinger.