I Facebookinnlegget hvor Sylvi Listhaug annonserer sin avgang sier hun at «hensikten til Jonas Gahr Støre tydeligvis har vært å kneble ytringsfriheten på et tema som er noe av det viktigste vi må diskutere for Norges fremtid.» I samme Facebook-innlegg sier hun også at norsk politikk den siste uken har vært omgjort «til en barnehage».

En offentlig ytring

For det første: Sylvi Listhaug må, i likhet med alle andre, forstå at ytringer på Facebook er offentlige ytringer. En ytring på Facebook er ikke mindre offentlig enn en ytring i en avis, på radio eller TV. Vi lever i en global, politisk virkelighet der storpolitikk i stor grad ytres på Twitter og i andre sosiale medier.  Derfor må en ytring på Facebook tas like alvorlig som en hvilken som helst annen ytring. Å bagatellisere den opprinnelige terrorkommentaren med at «det bare var et Facebook-innlegg» er derfor usaklig.

Å ta det som står på Facebook alvorlig er ikke barenehageoppførsel. Ingen har prøvd å kneble Listhaugs ytringsfrihet. Derimot har hun ytret seg så fritt hun bare vil, og nå må hun ta konsekvensen av det.

Spisset retorikk

Jeg tror at Sylvi Listhaug er veldig klar over slagkraften til Facebook som kommunikasjonskanal. Hun bruker Facebook svært bevisst, noe hun viste senest tirsdag morgen. Samtidig som Erna Solberg maner til en mer sober og nedtonet politisk debatt, tar Listhaug igjen spisset retorikk i bruk og sier at hun har vært utsatt for en «ren heksejakt».

Hvilket kort?

Støre på sin side har den siste uken blitt beskyldt for å «bruke 22. juli-kortet». Selv svarer han at vi bør snakke MER om 22. juli. Støre tror at vi ikke har snakket nok om hvilke holdninger som kan ligge til grunn for tankegodset som lå bak de verste terrorhandlingene på norsk jord i moderne tid.

For hva er egentlig 22. juli-kortet? Det er på tide å legge dette som begrep dødt. Vi bør snakke om 22. juli som den grusomme dagen det var for Norge som nasjon, og om hva som lå til grunn for at terroren skjedde, ikke snakke om dagen som «et kort».

Kvalm? Hold det inni deg

Vi må være tydelig på hva som er farlig, politisk, retorikk. Enten den skjer på Facebook eller fra Stortingets talerstol. Solberg sier at hun frykter et politisk ordskifte der polemikken øredøver politikken.

Dette er et hjertesukk som ikke bare bør rettes mot Listhaug. Like lite som Listhaugs spissede retorikk tjener den politiske debatten er det tjenlig at hun demoniseres med karakteristikker som «nazi» eller «heks». Hvis man opplever at man blir «kvalm av Listhaug» er det kanskje greit å holde det inni seg. I alle fall hvis målet er å fokusere på politikk, mer enn person.

Vil ta fyr

I beste fall kunne den siste ukens hendelser ført til at den politiske debatten i Norge i større grad fikk handle om sak enn om spisset, politisk, retorikk.

Dessverre er det lite som tyder på at det kommer til å skje. For Listhaug entrer sin nye jobb som stortingsrepresentant nærmest med en fakkel i den ene hånda og bensinkanna i den andre. På Stortinget vil ikke Listhaug lenger være like bundet av regjeringplattformen som hun har vært som minister, og står slik sett friere til å ytre seg. Vi kan bare vente oss at hun vil ta full fyr. Både fra Stortingets talerstol og på Facebook.