Vi må gjerne krangle om hvem som fortjener å bli i støpt i bronse eller hamret ut i granitt og marmor og satt på sokkel. De fleste av oss kommer aldri dit. Vi må ta til takke med de «monumentene» kirkegården en gang har å by på.

Og det er like greit. For meg holder det lenge at Ålesund hedrer Gange Rolv, Keiser Wilhelm II, Kristoffer Randers eller Joacim Rønneberg på en slik måte. Det samme gjelder de anonyme sliterne som bøkkeren, sildekona på Apotekertorget eller sjømannen på si hundevakt. Ja, til og med at fjordingen er verdiget en skvett bronse på Utstillingsplassen.

Hver på sitt vis har har disse, som enkeltindivider eller som representanter for en gruppe, satt sine spor i historiens støv og bidratt til at samfunnet har tatt sine skjelvende steg videre.

Men så har vi altså hatt denne ene: «Fotballspilleren». Hvem skulle den liksom hedre? Fotballspillere sånn i sin alminnelighet og deres bidrag til samfunnsutviklingen?

Nei, selvsagt ikke!

Dette var ment å være en heder til han som mer enn noen annen fotballspiller fra Ålesund har gjort seg gjeldende i både norsk og internasjonal fotball, John Arne Riise.

Kunstneren Tore Bjørn Skjølsvik var aldri i tvil om hvilken venstreslegge han klistret bronseballen til før åpningen av Color Line Stadion.

Det var ingen andre heller.

I alle de 13 årene som har gått, har navnet på statuen «Fotballspilleren» hatt noe tragikomisk ved seg. Noen har smilt. Noen har grått. Alle har visst.

Kan du se for deg at statuen av Sonja Henie i Frognerparken eller av «Hjallis» i Kongensgate i Trondheim skulle hett «Skøyteløperen»? Eller Grete Waitz-statuen ved Bislett «Løperen»?

Nei, nå er på tide at det blir slutt på dette maskespillet, at statuen får sitt rette navn. Uten denne navneendringen vil navneplata på sokkelen forbli et monument over en småbymentalitet som verken Riise eller Ålesund fortjener.