Den siste uka må ha vært en tung belastning for Norges befolkning. I alle fall hvis man skal lese folks interesser ut fra nyhetsbildet. Ikke mindre enn tre skihelter, tre nasjonale symboler, har lagt opp på seks dager. Dån. Kan det bli verre?

Først avslørte en gråtkvalt Ole Einar Bjørndalen tirsdag at han gir seg. Motivasjonen er på topp, men han har fått hjerteflimmer. Legen hans synes ikke at han bør fortsette. Man kan grine av mindre, altså. Å gi seg som toppidrettsutøver som 44-åring? Aaaaalt for tidlig. Man er jo fortsatt purung som 44-åring, eller hva? Noen som nevnte 40-årskrisa? Glem det.

Norge trykket på stoppknappen for Bjørndalen og vi tørket tårer med han. Hjelpes, hvordan skal vi klare oss nå, uten han? Ekstra nyhetssendinger, alt annet til side, stopp pressen og skru på kameraene, ingenting er viktigere!

Dronninga

Jo da, Marit Bjørgen er viktigere. Hun topper alt. Tidenes vinterolympier. Skidronninga. Vår alles trønder nummer én (glem Bjarne og Åge). Hun som vinner alt. Hun med de største musklene, den herligste personligheten og den greieste mannen ved sin side. Vi elsker henne. I alle fall forteller et kollektivt nyhetskorps oss at vi gjør det.

Når hun sa at hun skulle legge opp fredag ble alt, ALT, annet satt på vent. Til og med Beat for Beat på fredagskvelden måtte vike for én og en halv times direktesendt hyllest av Marit. Livet hennes ble spilt i revy, alle seirene og medaljene ble trukket frem. Vi som hørte på med et halvt øre lurte på om noen var død. Men ingen var død. En 38 år gammel idrettsutøver som har vunnet alt som er å vinne vil legge opp. Hun ønsker å gå videre i livet, bruke mer tid på sønnen Marius og sånn. Bombe.

Knekk i stemmen

Vi fikk ikke mer enn helga på oss før neste sjokk kom. Mandag fortalte Emil Hegle Svendsen at han legger opp, han også. En mann i sin beste alder, kun 32 år, mangler motivasjon. Er det mulig!? Jeg satt og hørte på radiokanalen Alltid Nyheter i NRK da dette ble kjent. Nyhetene kom ikke på hel time da, gitt. Nei, de ble utsatt, for Emil Hegle Svendsen hadde noe han skulle ha sagt. Og det ble vanskelig. Det ble knekk i stemmen og tårer og alt som er. Selv om han har vunnet alt mulig, selv om han har hele livet foran seg. Trist som faen.

Utover dagen fortsatte nyhetssendingene med Emil Hegle Svendsen på topp, konflikten i Syria som nummer to og allergivarsel av trepollen som nummer tre. Det er Norge sitt, det.

(saka fortsetter under)

Flinke folk

Ære være Bjørndalen, Bjørgen og Hegle Svendsen for alt de har oppnådd. Og ære være dem om de greier å holde beina planta på jorda, for fedrelandet opphøyer dem til noe nesten utenomjordisk stort. Egentlig er det så enkelt: De er tre flinke folk som har sørget for god tv-underholdning i mange år.

Vi som ikke er så interessert i å se folk gå på ski på tv gleder oss stort over én ting – nå blir de kanskje å se i Mesternes Mester. Hurra!