«Finnes det noe mer meningsløst enn dette?»

Hvem er alle disse som pakker hundebæsjen inn i en plastpose og lar den ligge igjen i naturen?

Bæsj i pose: En av flere poser med hundebæsj i som ligger henslengt langs Trimløypa i Spjelkavika.   Foto: Elisabeth Solvang

Kommentar

I går ettermiddag løp jeg noen runder rundt Trimløypa i Spjelkavika. Langs den knappe 2,4 kilometer lange løypa kunne jeg telle fem-seks svarte hundeposer, tilsynelatende med dertil egnet stinkende innhold, knyttet igjen og henslengt langs stien. Å gjøre dette, altså å putte hundebæsjen fra hunden din i en pose, for så å legge igjen posen i naturen, er så inn i granskauen meningsløst at jeg nesten ikke har ord.

For å ta alle forbehold først som sist: Jeg har ikke hund selv, men jeg har ingenting imot verken hunder eller hundeeiere. Jeg er for at både mennesker og dyr skal få plass og rom i samfunnet vårt. Dette er altså ikke en hundehaterkommentar. Jeg liker hunder, jeg liker bare ikke bæsjen deres. Og i alle fall ikke pakket inn i plast.

Forskriften

I Ålesund kommunes forskrift om hundehold står det: «Hundeeier skal motvirke forsøpling ved at hundeekskrementer fjernes fra gater, veier, turstier og friområder omgående, jf. hundeloven § 11».

I forskriften står det altså ingenting om at det er påbudt å bruke pose. Dette er imidlertid noe folk blir oppfordret til, rett og slett fordi det kan gjøre fjerningen av avføringen lettere og mer praktisk.

Oppfordring: ..."Og ta med deg posen etterpå" skulle det kanskje stått på skiltet.   Foto: Elisabeth Solvang

 

Bedre med bare bæsj

Å legge igjen både bæsjen og posen er ikke noe annet enn dobbel forsøpling. Jeg hadde sikkert bannet høyt om jeg hadde tråkket i en hundebæsj, men i et miljøperspektiv er det langt bedre om driten bare får ligge enn om den pakkes inn i plast. Avfallet forsvinner fortere på den måten, ved første regnskyll.

Ifølge Årim er nedbrytingstiden til hundebæsjposene lang. Miljøselskapet understreker at posene over tid blir til mikroplast som fugler eller andre dyr kan oppfatte som mat. Slik bidrar altså hundeposene til at dyr i naturen rundt oss får plast i magen. Det er triste greier.

Rett ved stien: Dette var bare én av flere hundebæsjposer jeg så i løpet av løpeturen i går. Særlig formildende er det ikke at det er en søppelkasse langs stien hundre meter bortenfor.  Foto: Elisabeth Solvang

Overalt

Dessverre er det ikke kun rundt Trimløypa i Spjelkavika at man kan se hundeposer som ligger strødd. De er å se nesten overalt hvor det finnes mennesker og hunder. Likevel antar jeg at det er noen få hundeeiere som ødelegger for alle andre ved å forsøple med posene.

Disse slabbedaskene må rett og slett skjerpe seg. Så dørgende lat som dette kan man ikke være. La være å skylde på manglende søppelkasser eller lignende. Du har fått deg hund. Hunden er ditt ansvar. Ta det ansvaret.