«I dag fremstår Kiperviktorget som stort, tomt og lite tilrettelagt» Uttalte bypatriot Trine Klemetsen, da hun sammen med flere andre presenterte prosjektet «Torghagen» onsdag.

Prosjektet går ut på å sette ut midlertidige tremoduler og grønne vekster på Ålesunds eldste torg, for slik å skape et mer levende og tilgjengelig byrom for de rundt 3.500 menneskene som passerer torget hver dag om sommeren.

Klemetsen har helt rett. I dag er Kiperviktorget lite innbydende og inviterer i minimal grad til verken en rolig stund på en benk, eller til aktiv leik for barn. Derfor er heller ikke torget mye brukt.

Barn og voksne

Når jeg sier «aktiv leik for barn» mener jeg ikke nødvendigvis at det skal settes opp lekeapparater, selv om det kan funke.

Se bare på aktiviteten i det lille byrommet ved Stuenkiosken, som også bypatriot Klemetsen viser til. Her vrimler det av folk sent og tidlig.

Tilrettelegging for barn og voksne kan imidlertid også skje gjennom faste installasjoner. Vi er mange som har sett hvor bra det funker, for eksempel på Torgallmenningen i Bergen. Der leker barna på de samme stedene hvor voksne kan sitte og slappe av.

Lager seg ikke selv

Initiativet fra Bypatrioten og samarbeidspartnere er bra. Likevel skulle jeg veldig gjerne ønske meg en mer permanent løsning på gode byrom i Ålesund. Hele byen hadde hatt godt av en totalrenovering når det gjelder å lage byrom som funker for folk.

Det er nemlig slik at gode byrom ikke lager seg selv. «Skal kvaliteten af udemiljøet I et område forbedres med enkle midler, vil det I næsten alle tilfælde være en særdeles god ide at skabe flere og bedre siddemuligheder» sier den danske arkitekten og byplanleggeren Jan Gehl i boken «Byer for mennesker».

Men det er ikke bare å «slenge ut noen benker her og der», presiserer Gehl.

Vi mennesker fungerer slik at vi ikke vil sitte hvor som helst. I boken «Livet mellom husene» oppsummerer han plassering av sitteplasser i byrom slik: «Kort beskrevet er generelle ønsker til gode siddepladser et behagelig mikroklima, en god plassering gerne i kanten af rum, hvor ryggen er dækket og udsynet best ...»

Med andre ord: gi oss litt ly, litt trygghet og noe å se på, så kommer vi. Det trenger ikke å være vanskeligere. Men det må prioriteres. Enn så lenge er vi glade for at noen lager en midlertidig løsning.