Om å hoppe bukk over viktige åpenhetsprinsipper:

«Samrøre, tilsløre, avgjøre»

Debatten rundt Kiperviktorget handler egentlig ikke om Kiperviktorget i det hele tatt. Den handler om prosess – og om at de kan være gode eller dårlige.

Har skapt debatt: Torghagen på Kiperviktorget ble til som en muntlig avtale mellom Ålesund kommune og Bypatrioten. Men som alle andre offentlige organ har Ålesund kommune plikt til å føre journal for å sikre den allmenne innsynsretten, påpeker Elisabeth Solvang i denne kommentaren.   Foto: Marius Simensen

Situasjonen har vært preget av hemmelighold, lukkede prosesser og sololøp

Kommentar

Brent barn skyr ilden, heter det, men dette ordtaket gjelder tilsynelatende ikke for Ålesund kommune. Måten kommunen gikk fram på da Torghagen, den midlertidige pallehagen på Kiperviktorget, ble til har nemlig paralleller til minst ett annet prosjekt der kommunen har fått sterk kritikk.

BAKGRUNN: Slik var prosessen rundt Torghagen

Jeg tenker først og fremst på den gangen kommunen, uten å spørre andre tilbydere, ga Momentium et oppdrag verdt 380.000 kroner knyttet opp mot festivalkonferansen The North West.

Fortsett og les, du som får piggene ute. Det er noen vesentlige forskjeller mellom disse tilfellene. Når det gjelder avtalen mellom Momentium og The North West var det kommunen som ga Momentium et tilbud. I prosessen rundt Torghagen var det Bypatrioten som kom med en idé til kommunen. Dette resulterte senere i et prosjekt der Bypatrioten hentet inn 200.000 kroner i sponsormidler, mens kommunen har bidratt med 108.000 kroner i arbeidstimer, tildelt fra det fylkeskommunale prosjektet «Byen som regional motor». Bypatrioten er økonomisk ansvarlig for Torghagen.

I saka der kommunen ville gi Momentium oppdrag knyttet til The North West konkluderte kommunens eget kontrollutvalg med at oppdraget burde ha vært konkurranseutsatt.

Aktiviseringsprosjektet på Kiperviktorget:

Slik var prosessen rundt Torghagen

I mars kontaktet daglig leder i Bypatrioten AS, Trine Klemetsen, kommunen med en idé for å skape mer liv på Kiperviktorget.


Innsynsretten

Om kommunen har gjort noen formelle feil i prosessen rundt Torghagen er foreløpig uklart, men det som synes klart er at arbeidet har vært preget av mangelfull dokumentasjon.

Som alle andre offentlige organ har Ålesund kommune plikt til å føre journal for å sikre den allmenne innsynsretten. Kun ved organinterne dokumenter er det valgfritt å journalføre.

Det har imidlertid vært vanskelig å få noen som helst form for skriftlig dokumentasjon på prosessen rundt Torghagen. Først mange dager etter at torget formelt var «åpnet», 27. juni, ble et budsjett opprettet. Og det skjedde etter at Sunnmørsposten ba om innsyn. Dette er å hoppe bukk over viktige åpenhetsprinsipper. Paradoksalt, i en kommune som nylig meldte seg inn i Transparency International.

Helgaprat med Margarida Pais:

– Selv kan jeg ikke lyve. Jeg er alltid ærlig og direkte

I sommer skal Margarida Pais dra tilbake dit hun kommer fra. Det er ikke fordi hun har blitt bedt om det, men fordi familie og kjærlighet er det viktigste, både i Ålesund og Portugal. Nest viktigst er ærlighet.


Sololøp

Likheten mellom de to nevnte tilfellene av kommunal administrasjon er at begge handler om manglende åpenhet og manglende inkludering av flere aktører.

Da oppdraget fra kommunen til Momentium ble kjent, var Bypatrioten, representert ved Trine Klemetsen, raskt på bana og kritiserte kommunen. «De starter arrangementsprosessene i feil ende», sa hun, og videre: «De er ikke gode nok til å informere, involvere og legge til rette. Flere må kobles på i prosessen».

Kritiserer kommunen:

– Nå må de begynne å snakke sammen på rådhuset

Bypatriot Trine Klemetsen mener Ålesund kommune ikke har kontakt med grasrota når det gjelder byutvikling. – De starter arrangementprosessene i feil ende, mener hun.


Når man ser på hvordan ideen om Torghagen har vært håndtert, virker det ikke som om Trine Klemetsen er helt enig med seg selv. Situasjonen har vært preget av hemmelighold, lukkede prosesser og sololøp.

Skyttergravsdebatt

Men nei, det er ikke Bypatrioten jeg først og fremst kritiserer her. Som jeg før har sagt på kommentarplass er initiativet om å få gjort noe med Kiperviktorget bra. På det generelle er det vel heller ingen tvil om at Bypatrioten bidrar med mye positivt for Ålesund.

Min hovedkritikk er rettet mot kommunens håndtering av prosjektet. En annen metode rundt ideen om å skape aktivitet på Kiperviktorget hadde tatt brodden av all kritikken som nå har kommet. Hvis kommunen hadde tatt Bypatriotens idé som et innspill, gått bredt ut og invitert flere til å bidra, kanskje i et åpent arbeidsmøte, da hadde vi unngått den harde skyttergravsdebatten vi fikk denne gangen.

Det har vært beint ut trist å se at arkitekt Margarida Pais og andre som har turt å være kritiske, har blitt stemplet som surmaga initiativdrepere. Det er ikke surmaga å stille kritiske spørsmål, det er ikke surmaga å ønske å delta. Er man kritisk og deltakende viser man at man bryr seg. Alternativet er likegyldighet. Ingenting er verre enn det.

Hetsen mot Pais har i stor grad nett-trollene stått for. Samtidig har det både fra kommunalt- og Bypatriothold blitt brukt retoriske hersketeknikker mot Pais som ikke hører noen steder hjemme.

Og derfor må jeg spørre: Har ikke kommunen lært noe av tidligere feil?

Bypatriot mot betaling

Likevel, det har kommet en del konstruktive ting ut av denne prosessen. Først og fremst har det blitt tydelig for alt og alle at ja, vi ønsker oss gode byrom! Å få til det på permanent basis, med god hjelp av fagfolk, er noe jeg tror og håper at kommunen vil jobbe med framover.

Videre har det blitt veldig tydelig at bypatrioter, de er det mange av i denne byen. Bedriften med navnet Bypatrioten er bypatriot mot betaling. Jeg sier ikke det for å være slem, jeg slår bare fast fakta. Det er ikke «et hjerte for byen» som betaler regninger for Bypatrioten. Ifølge Linn Kristine Kvammen, prosjektkoordinator for byrom og byutvikling i Ålesund kommune, er det satt av 50.000 kroner til Bypatrioten for prosjektledelse, markedsføring og kommunikasjon av Torghagen-prosjektet. Det er greit, det, det er lov å tjene penger. Og jeg tviler ikke ett sekund på det eksisterer et ektefølt og velment engasjement i bunn.

Men som Margarida Pais sier i Helgapraten lørdag, bypatriot er ingen beskyttet tittel. Vi er mange som føler at den merkelappen også passer på oss, vi er mange med brennende hjerter. Og vi kommer til å fortsette å stille kritiske spørsmål. Fordi vi bryr oss.

Bedre utgangspunkt kan man vel knapt få for byutvikling, egentlig. Så får vi bare håpe at kommunen legger opp til bedre prosesser etter dette.