Til NRK sier Mæland at hele regionreformen kan ryke dersom sammenslåingen mellom Finnmark og Troms havarerer.

Det sier litt om hvor syltynt politisk forankret denne reformen er. Satt på spissen er det en håndfull personer, de fleste av dem i Venstre, en eller to i KrF og noen ytterst få i Ap, som har vist noe som minner om et engasjement i denne relativt store reformen. Det i seg selv er helt oppsiktsvekkende.

Nesvik-fylke

Som parlamentarisk leder i Frp kunne Harald Tom Nesvik aleine forhindre at Møre og Romsdal ble slått sammen med andre. En kan mene mye om Nesviks makt da han var sjef for Frps stortingsgruppe, men han hadde garantert ikke klart det om det ikke var for at regionreformen var en sak de aller fleste på Stortinget knapt brydde seg om.

Derfor kan også Finnmarks-politikerne tillate seg å direkte obstruere et vedtak i Stortinget. Det er i seg selv uhørt at et lavere politisk nivå nekter å forholde seg til et lovlig fattet vedtak i Stortinget. Men det er det som nå skjer, og som på toppen av det hele ser ut til å bli et større problem for den sittende statsråden som skal sette vedtaket ut i livet, enn for Finnmark-politikerne som nærmest driver sivil ulydighet.

Bare nedside

For Høyre og Monica Mæland har denne saka kun nedsider.

For det er ikke bare i Finnmark det butter imot. På Østlandet driver fylkespolitikerne og baler med konstruksjonen Viken. En sammenslåing mellom Østfold, Akershus og Buskerud, uten at Oslo er med.

Det vil bli landets mest folkerike region, uten at en sjel utenfor det indre nemndsystemet i nykonstruksjonen bryr seg om det. Medieoppmerksomheten er nær null, bortsett fra når komikere eller journalister er på leting etter noe å holde gjøn med. I den grad sentrale politikere mener noe, går det i hoderisting.

Slik sett er det fullt mulig å skjønne at Mæland åpner for at hele region-prosjektet kan havarere. For Høyre er det sannsynligvis helt greit.

15 fylker

Trøndelagsfylkene har på egen kjøl slått seg sammen. Agder-fylkene det samme. Hedmark og Oppland kan bli et nytt fylke om de vil, og det mye omtalte Vestland vil bli en realitet. Da er vi på rundt 15 fylker som er fullt ut store nok til å klare de heller smålåtne nye oppgavene de er tiltenkt.

Grensejustering

Regionreformen kan da knapt lenger kalles en reform. Grensejustering høres ut som et mer fornuftig navn. En skal som kjent være varsom med å spå, spesielt om framtida. Men vi er villig til å sette noen mynt på at dette til slutt blir resultatet.

På Vestlandet vil en gå ned fra fire til tre fylker. Møre og Romsdal vil bli det klart minste, etter at Sogn og Fjordane på grensen til konkurs ikke hadde annet valg enn å søke ly hos storebror i sør.

Der er ikke Møre og Romsdal. Ennå.