Tirsdag var retten klar til å høre forklaringen fra mannen, som har en tiltale på 75 punkter rettet mot seg. Han skal, i en periode fra januar 2013 til oktober 2016, ha drevet med utstrakt chattevirksomhet om seksuelle overgrep mot barn, i tillegg til at han skal ha mottatt og delt bilder og videoer som viser overgrep mot barn.

Forklaringen retten fikk høre var like forunderlig som den var rystende. Det vi var vitner til var en mann som ordla seg som om det var en hvilken som helst «hobby» han drev på med.

Han omtalte seg selv som en kronisk samler – en som alltid har samla på alt fra LP-plater til bøker og tegneserier. Da han begynte å oppbevare overgrepsbilder og videoer var det samlemanien som slo inn.

Han sa at chattevirksomheten han drev med var «løgn og reinhekla fantasi», at det han gjorde var drevet av spenning og at det «ble en sport». Da han av aktor Julie Ulstein ble konfrontert med overgrepshistorier han selv har fortalt om i chattene, både mot egne og andres barn, svarte han at dette var historier han «skrøt på seg», for å «få kred i miljøet». Det var et «rollespill».

Kanskje nettopp for å understreke at dette er virkelig, viste aktoratet tirsdag fram bevis i form av filmsnutter. Spesialetterforsker Kåre Skare Lystad forklarte at de tre filmene som ble vist i retten var et representativt utvalg av rundt 150 overgrepsfilmer som ble funnet på mannens datamaskin. I tillegg var ålesunderen i besittelse av over 800 seksualiserte bilder av barn. Noen av disse ble vist fram for retten mandag.

Om filmsnuttene som ble vist tirsdag kan jeg bare si at dette er inntrykk jeg ikke glemmer med det første. Mens tiltalte fulgte med på skjermen, var jeg selv glad for at rettssal 263 har store vinduer som vender ut mot sjøen. De rolige bølgene der ute ga atspredelse, for dette var grovt og vondt å se på. Det er slikt ingen barn skal bli utsatt for. Men de blir det, disse barna, de er ekte.

At barna på bildene og videoene for resten av livet må leve med de horrible handlingene de er utsatt for, virker det som om tiltalte ikke tar inn over seg. Da han snakket om sin egen familie og sine egne venner, om hets han har blitt utsatt for, og om sin egen skrantende helse, da gråt han. Men det kom ingen tårer for barna på bildene og videoene han har mottatt og delt. Tenker du på dem, spurte aktor, og han svarte: «Ja, men det er lite jeg får gjort med det. Bildene og filmene er jo der ute».

At hans oppfordringer til overgrep kanskje bidrar til å ødelegge barns liv og at hans aktivitet bidrar til å opprettholde et miljø som seksualiserer barn, tenker tiltalte tilsynelatende lite på.

Å forklare det han har gjort som samlemani er en fornærmelse mot andre samlere. Mange fine mennesker der ute samler på ting. Det er bare det, at det er forskjell på å samle på tegneserier eller frimerker og å samle på overgrepsmateriale.

Statsadvokaten ville at denne saka skulle gå for åpne dører slik at den fikk offentlighetens lys. Det var en riktig beslutning. Tiltalte har innrømmet det han har gjort, men en innrømmelse er ikke nok. Håpet er at han skal ta ansvar for sine handlinger og at folk som driver med det samme skal ta ansvar. For ingen barn skal voldtas. Ingen barn skal voldtas og bli fotografert mens det skjer. Ingen voksne skal samle på bilder og videoer av barn som voldtas. Det er det dette handler om. Før tiltalte forstår det, har han egentlig ikke forstått noen ting.

Elisabeth SolvangDebattjournalist