Anmeldelse av Mio, min Mio:

Magiske, mytiske, Mio

Melankolsk, mystisk, ettertenksomt og vakkert. Ta med barna på en reise utenom det vanlige.

Miramis: Her er Mio, i Iver Innsets skikkelse, sammen med Jum-Jum, spilt av Amalie Sofie Ibsen Jensen. I midten hesten Miramis. Det er vanskelig å se på bildet, men den hesten, den føles levende, i forestillingen. 

Kommentar

Å iscenesette «Mio, min Mio» av Astrid Lindgren er ingen enkel oppgave. Denne ganske korte boka rommer nemlig så veldig, veldig mye. Ikke bare er den en klassisk heltehistorie om det gode mot det onde. I seg bærer den også eventyr, myter, litterære og bibelske referanser. Alt bakt inn i en utgangsfortelling som, selv om boka ble skrevet for over 60 år siden, peker på samfunnet rundt oss. Til og med storpolitikk kan man lese inn i boka. I tillegg handler den om ensomhet, utenforskap, allmennmenneskelige følelser, frykt, vennskap, kjærlighet, bebreidelse, sjølbebreidelse, livet og døden. Bare for å nevne noe.