Vi leser i snitt 15,5 bøker i året. Det synes jeg er bra. Selv klarer jeg knapt halvparten.

2019 er nasjonalt bokår. Det er 500 år siden den første norske boka ble trykket, og det skal feires med skjerpet fokus på litteraturen.

Regjeringa bidrar med 60 millioner kroner. Halvparten går til å profilere Norge som gjesteland under bokmessa i Frankfurt i oktober. Den andre halvparten går til nasjonal feiring av boka og norsk litteratur.

I løpet av bokåret får 500 bibliotek støtte til å gjennomføre til sammen 1.500 arrangementer. I tillegg får en rekke private organisasjoner glede av pengene.

«Digital avrusing»

I Møre og Romsdal har blant annet fylkesbiblioteket fått 500.000 kroner til kampanjen «Bok på veg». Målet er at litteraturen skal bidra til «digital avrusing». At folk skal erstatte noen av minuttene de bruker på mobilskjermen med lesing av bøker.

Intensjonen er god, målet fullstendig steinaldersk.

Fylkeskultursjef Heidi-Iren Wedlog Olsen har trolig rett i at mye av tida vi før brukte til å lese bøker, nå er erstatta med tilfeldig scrolling på mobilen. Hun tror mange ønsker å bruke ledige timer og minutter på noe mer saktegående og stimulerende.

Spørsmålet er hvem fylkeskultursjefen ønsker å nå med kampanjen. Dersom det er voksne kvinner som likevel leser, når hun fram. Er det ungdom som har vokst opp med scrollingen som en naturlig del av den digitale hverdagen, er jeg redd hun feiler.

Når fylkesbiblioteket først skal bruke en halv million kampanje-kroner på å fremme litteraturen, mener jeg ungdom burde være den naturlige målgruppa. Ikke den delen av befolkninga som allerede leser mest og lengst.

Mens de 31 folkebiblioteka i Møre og Romsdal til sammen får 635.000 kroner fra bokår- potten, sikrer Nynorske kultursentrum i Hovdebygda seg 900.000 kroner. Det skulle bare mangle, ifølge direktør Per Magnus Finnanger Sandsmark, som skal bruke 700.000 kroner av pengene på «feiring av vers og forteljingar».

Glad i bøker

Nordmenn er glad i bøker. Selv er jeg en bokvenn som har samla på bøker så lenge jeg kan huske. Noen vil sikkert mistenke meg for å ha lest færre bøker enn jeg gir inntrykk av, og det er nok rett, men jeg liker bøker. Jeg liker å lese og jeg synes bøkene gjør seg i stua.

I forbindelse med en flyttesjau i fjor høst innså jeg at en kritisk gjennomgang av boksamlinga måtte til. Jeg prøvde flere bruktbutikker, men ingen var interessert. Det er ikke lenger omsetning i brukte bøker. Dermed var Bingsa løsningen. Det smerta et bok-hjerte.

Stabil lesning

Andelen som leser bøker har holdt seg stabil de siste 15 åra. Leserundersøkelsen fra 2018, i regi av Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen, viser at vi både leser og kjøper litt flere bøker enn før.

I snitt leser vi 15,5 bøker i året, 0,3 flere bøker enn ved forrige måling.

Vi leser mer jo eldre vi bli, og kvinner leser desidert mest – i snitt åtte bøker mer enn menn. Og selvfølgelig er vi mer digitale også når det gjelder bøker. Vi leser flere e-bøker, lytter til flere lydbøker og kjøper flere bøker på nett.

Bøker gir oss perspektiver, forståelse, kunnskap, opplevelser og underholdning. Derfor er det viktig at vi forblir et lesende folk. Bokåret kan bidra til dette, uansett hvilke sjangere vi liker eller hvor og hvordan vi leser.

Årets første bok for min del blir trolig et krimplott. Om jeg rekker 15.5 bøker? I så fall overgår jeg meg selv, og det kan jo være et artig mål for bokåret 2019.

PS!

De to første norske bøkene var for øvrig «Missale Nidrosiense» og «Breviarium Nidrosiense», trykket i 1519 i henholdsvis København og Paris. Den første er en messebok for Norge, mens den andre er en håndbok i liturgiske seremonier for prester.

Se oversikt over lokale arrangement i bokåret på side 12 og 13.