Lørdagskommentar:

«Livsfarlig dehumanisering»

Nei, det er ikke ok å kalle andre mennesker for kakerlakker og skadedyr. Ord som fratar folk menneskeverdet kan åpne for uhyggelige perspektiver.

Menneskesyn: Ei kvinne er dømt for å omtale samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali grovt sjikanerende. Det er helt rett å reagere på utsagn som reduserer andres menneskeverd.   Foto: NTB scanpix

Kommentar

Ei 70 år gammel kvinne fra Bergen ble nylig dømt for å omtale den norske samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali på denne måten i en Facebook-kommentar: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.» 70-åringen hadde reagert på at Sumaya hadde vært ufin mot Sylvi Listhaug, og mente at hun hadde rett til å ta til motmæle. Men sjikane er ikke måten å gjøre det på.

70-åring dømt for krenkende ytringer på Facebook

En 70 år gammel kvinne er dømt til betinget fengsel og bot for å ha kalt samfunnsdebattanten og forfatteren Sumaya Ali en «korrupt kakerlakk» på Facebook.


Det skal alltid være stor takhøyde for ytringer. Politisk uenighet, religionskritikk og krasse diskusjoner må det alltid være rom for, men det går ei grense: Ingen har rett til å stemple andre som mindreverdige. Jeg tror ikke 70-åringen var ondsinna eller mente å skade noen da hun skrev kommentaren sin, men å omtale et medmenneske som en «korrupt kakerlakk» er grovt sjikanerende. Jeg deler rettens syn på at dette er kommentarer som kan gjøre stor skade. Vi må reagere når mennesker blir dehumanisert.

Nazistene omtalte jødene som skadedyr, og vant fram med en argumentasjon om at «skadedyrene» måtte utryddes. Jødene ble fratatt menneskeverdet. Det åpna for Holocaust. Mennesker med et vanlig familieliv arbeidet i konsentrasjonsleirene, uten omtanke for dem som ble drept. Det hadde ikke vært mulig hvis de hadde sett på jødene som sine medmennesker.

Tutsier ble omtalt som kakerlakker på radio i Rwanda før folkemordet i 1994. Uhyrlige forbrytelser ble utført av folk som ikke lenger betraktet sine naboer som likeverdige mennesker.

Da ei ung norsk kvinne, som hadde slutta seg til terror-organisasjonen IS fikk spørsmål om hvordan hun kunne forsvare massevoldtekter av jesidi-jenter, svarte hun dette: «De er ikke mennesker. De er bare krigsutbytte.»

Over 6 500 jesidiske barn og kvinner ble tatt til fange, solgt, kjøpt og misbrukt både seksuelt og psykisk av IS, og fortsatt er det mange som lider. Det gjorde sterkt inntrykk å høre fredsprisvinner Nadia Murad fortelle om de grufulle forbrytelsene som folket hennes er blitt utsatt for. Ho mista både mor, seks av brødrene sine og deres barn. Hver eneste jesidi-familie har en lignende historie, den ene mer grusom enn den andre. Nadia understreket at rettferdighet er den eneste vegen til fred og sameksistens mellom ulike samfunnsgrupper, og det har hun helt rett i.

Det norske samfunnet er tufta på ideen om menneskers likeverd, og det må vi holde fast ved. Hvis vi godtar dehumaniserende kommentarer, kan vi gjøre vegen fra ord til overgrep kortere.

Vi skal tåle uenighet, og ikke være redde for diskusjoner. Det er ikke rasisme å kritisere menneskesynet i islam eller andre religioner. Det er ikke rasisme å være kritisk til liberal innvandringspolitikk. Men det er rasistisk å frata andre personer deres menneskeverd. Derfor må vi, på tvers av tro, politisk oppfatning og kulturer, skape forståelse for at alle mennesker er like verdifulle.