Styret i Helse Møre og Romsdal vedtok i går å legge ned fødeavdelinga i Kristiansund og samle føden i Molde fra i sommer. Det er som å tenne et stearinlys i et kruttlager for å få se lyset.

Lys blir det, men det er smellen man merker mest.

Smalt gjorde det. Mens styret fortsatte med å utsette forslaget om å legge ned rehabiliteringstilbudet på Aure og Mork i Volda, blåste tilreisende fra Nordmøre ut sitt sinne.

Få ting er så symboltungt som når føde- og akuttilbud blir lagt under sparekniven.

Ordfører Kjell Nergaard i Kristiansund høstet spontan applaus da han utenfor møterommet ga følgende beskjed: «Fellessjukehuset kan de bare glemme». Samtidig vil han gi råd til innbyggerne på Nordmøre om å benytte seg av fritt sjukehusvalg, altså å velge St. Olavs hospital framfor Molde.

Tapet av fødeavdelinga føyer seg inn i en lang rekke av tapte saker. Under ulmer tapet i kampen om sjukehuset som den største. Det skal ikke store gnisten til å få den flammen til å blusse opp.

Ordførerne fra Nordmøre dro hjem fra møtet i Ålesund, fast bestemt på å trekke seg fra alle samarbeidsavtaler med Helse Møre og Romsdal. Det er sjølsagt en protest som blir hørt, og det vil sjølsagt gjøre mange prosesser tyngre for helseforetaket.

Spørsmålet er hva gevinsten vil være, utover å få markert et standpunkt og få utløp for et raseri. Begge deler er greit, men vil det være positivt eller negativt for helsetilbudet til innbyggerne.

I krig og kjærlighet er som kjent alt lov. Her snakker vi vel om en slags krig. Men om det er lov, så er det ikke sikkert det er lurt.

Med en slik reaksjon setter nordmørs-interessene seg ikke bare på sidelinja, men langt opp på tribunen. Muligheten til å påvirke spillets gang er langt bedre nærmere bakkeplan.

Og de som lyttet til styrets kvaler i diskusjonen fram til et vedtak, fikk med seg at viljen til å betale noe tilbake til Kristiansund er til stede. Ett av forslagene var til og med å utsette effektueringen av nedleggelsen til man kunne gi noe tilbake til Kristiansund.

Dette var en utstrakt hånd som nordmørskommunene nå trolig nekter å ta imot.

På kort sikt vil det redusere muligheten til å påvirke hva sjukehuset i Kristiansund kan få til gjengjeld. For fødende fra Smøla betyr det lite, men for ansatte ved sjukehuset er det ikke uvesentlig.

På lengre sikt er det muligheten til å påvirke innholdet og funksjonen til det distriktsmedisinske senteret i Kristiansund og tilbudet i det nye fellessjukehuset som settes i spill. Fellessjukehuset lar seg neppe stoppe. En boikott av alt samarbeid er å overlate det videre løpet i disse sakene til alle andre.

Det kan ligge både makt og avmakt i et raseri. Velger nordmørskommunene å rope ut sitt sinne fra tribunen, gir de seieren til avmakten.