En stadig hardere presset Jonas Gahr Støre måtte i helga innse at kompromisset om oljevirksomhet ved lofotskreiens fødestue, var knusk tørt og ville enten smuldre bort mellom fingrene hans eller ta full fyr.

Han valgte det første. Til rungende jubel fra feststemte demonstranter på Youngstorget og store protester og utmeldinger fra tillitsvalgte i oljenæringa, skrinla landsmøtet planene om konsekvensutredning av de omstridte områdene.

I praksis betyr ikke denne plutselige kursendringa noe, i alle fall ikke på kort sikt. En slik konsekvensutredning kommer ikke dagens regjering til å gjøre, sjøl om reaksjonene fra Siv Jensen og andre sentrale Frp-politikere kunne tyde på det motsatte.

«Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede (...) i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021» står det i regjeringsplattformen Frp har signert på.

Og skulle Ap ha kommet til makten i 2021, ville det ha stått det samme. Det finnes i dag ikke en tenkelig regjeringskombinasjon som ville åpne for slik konsekvensutredning.

Den mest betente oljekrangelen i Norge gjelder altså noe som det uansett ikke ville bli noe av i overskuelig framtid. Det er heller ikke snakk om de store mengdene med olje.

Men i politikk kan symboler, eller «et fantom i den norske samfunnsdebatten», ofte ha vel så stor gjennomslagskraft som realiteter. Det skjønte Støre. Han så hvor salen kom til å lande. Flertallet av fylkeslagene hadde alt gått inn for å snu ryggen til kompromisset fra 2017, blant dem Møre og Romsdal.

I LO er reaksjonene sterke. I en valgkamp er dette litt «kron og mynt». Miljøargumentet kan nok lokke like mange velgere som et olje-nei jager bort.

Et annet av Støres landsmøtenederlag, løftet om gratis SFO for alle førsteklassinger, skremmer nok samfunnsøkonomer mer enn velgere.

Da var det nok viktigere å hindre at landsmøtet kjørte en kile inn i Nato-enigheten om å støtte FN-avtalen om forbud mot atomvåpen eller flytte grensa for sjølbestemt abort til 18. uke.

Støre advarte sterkt mot å kaste «en så viktig sak» som abortloven inn i løpet av et hektisk landsmøte. Han viste til at dagens abortlov fungerer, og at det har vært en styrke at det inntil i fjor høst har vært et lavt konfliktnivå rundt den.

Heller ikke her handler det om et forslag som nødvendigvis ville gitt store praktiske konsekvenser for antallet aborter. De tallene er på vei ned, og nesten alle som søker om abort mellom uke 12 og uke 18 får medhold i nemndene.

Som i spørsmålet om oljeutvinning i Lofoten snakker vi om sterke følelser, viktige grenser og sterk symbolkraft, både når det gjelder endringer i abortloven og i spørsmålet om støtte til atomvåpenforbudet.

Klarer du en, så klarer du to eller tre, tenkte kanskje enkelte. Han slapp unna med det ene, men den svir fortsatt langt inn i LO-sjela til partiet.