Da Holmbert Fridjonsson iskaldt som snøen på Sula satte inn det femte skuddet, var Rosenborg ute av årets NM. Sesongen er i realiteten omtrent over for trønderne.

Så hvorfor vant AaFK? På grunn av mot, en vanvittig innstilling, en del flaks, og en vinnervilje av guds nåde.

– Alle var løver utpå der, sa Lars Bohinen. Kanskje tiger også?

Etter at Pål André Helland totalt mistet hodet, stemplet Nenass skyhøyt på leggen og ble sendt rett i dusjen, var bordet dekket for AaFK. Ikke minst to minutter senere, da Sondre Fet var frekk som en lommetyv i Napoli, stjal ballen fra Birger Meling, og serverte ballen på et sølvfat for Niklas Castro. Som feide lærkula i hjørnet til AaFK-ledelse. Et dobbeltsjokk for begge lag, både det røde og AaFKs scoring på sin første målsjanse. Akkurat som mot Molde i forrige runde.

Da var det spilt drøye halvtimen, og Rosenborg var lammet. AaFK dominerte plutselig kampen, selvtilliten var skyhøy, dette skulle gå! Men så gjorde islendingen David Olafsson noe fryktelig dumt. Han mistet ballen langt oppe på bana, og istedenfor å la Akintola bare få gå så sendte Olafsson ham i bakken. Og dette etter å ha fått et minst like dumt gult kort tidlig i omgangen. Dermed ble det rødt igjen, og vips var Rosenborg "back on track".

Uforståelig flause

Hvordan kunne islendingen, som har fått en elendig start på sin AaFK-karriere finne på noe så unødig? Hadde han glemt at han allerede hadde det gule? Mulig, men det skal han bare ikke. Riktig nok gikk AaFK i garderoben med 1–0 ledelse, men nå luktet trønderne vestlandsblod!

– Dette kan bli et bombardement mot oss i 2. omgang, om vi ikke klarer å holde på ballen når vi har den, sa Lars Bohinen i pausen.

Han fikk ikke ønsket svar fra spillerne. For etter en rolig RBK-innledning på 2. omgang satte de inn turboen. AaFKs tremanns midtbane besto av få taklere, og RBK fikk gjøre som de ville. Men i feltet var det som regel en oransje trøye og fikk "drust" vekk ballen. Akintola skjøt utenfor for åpent mål – hvor lenge kunne tapre AaFK holde unna.

Kaos

Aron Thrandarson skjøt over på en stor AaFK-sjanse etter pause, ellers var det nesten bare Rosenborg. Niklas Castro måtte ut, han var dødssliten etter langt skadefravær. Nye rokeringer, det var litt kaos utpå der den siste halve timen. Men RBKs innbytter Adegbenro plaget livet av AaFKs innbytterback Hatlehol, og samme mann var hovedmannen bak 1–1 åtte sure minutter før slutt. Som endte med at Tore Reginiussen fikk styrt ballen i nettaket. 1–1. Så nær, men dog så fjern.

Derfra og ut virket det bare som et tidsspørsmål før Rosenborg ville sette 2–1. AaFK lå der bare og tok imot, som en "punch drunk" bokser. De holdt ikke ballen fem sekunder i laget, det var bølge på bølge. Det virket som om ballen veide 20 kg for de oransje. AaFK var sluttkjørt, nesten under kjelleren, de orket ikke sette i gang motangrep. RBK kunne trygt peise fram mange folk, for AaFK var ikke til stede på motsatt side.

Ingen av lagene ønsket ekstraomganger, minst av alt Rosenborg. Som skal spille hjemmekamp mot Kristiansund allerede lørdag. Men ekstraomganger ble det. To dødsslitne lag, men AaFK var mest slitne. Håpet om straffesparkkonkurranse holdt dem på beina. Byttene var unnagjort for Bohinen når Fredrik Carlsen kom inn, nå var det bare å håpe på lykken og flaksen. Det var heroisk forsvarskamp, rett og slett. Dette var ikke fotball, det var krampeball!

Armageddon

Og så ble det straffesparkkonkurranse. fotballens svar på armageddon i sjakk. Da er det mye bingo hvem som vinner. Men AaFKs slitne muskler – var de i stand til å treffe blink ofte nok? Å, jada. I tur og orden scoret Carlsen, Meade, Oddbjørn Lie, Sæthre og Fridjonsson. Og da Andreas Lie nydelig reddet Søderlunds straffe, var seieren berget. Kvartfinalen er der – Ullevaal er snart snublende nær!

Men hvordan AaFK skal kunne stille 11 spreke spillere til start mot Sandnes Ulf søndag, er over vår forstand. Det gir vi blaffen i nå, for dette var DEILIG!