I løpet av årets seks første måneder er det eksportert 12.130 tonn fersk norsk laks til «Midtens rike». Det er mer enn i hele 2018 til sammen.

For eksportørene har det så langt gitt 1,3 blanke kroner i kassa. Holder dette seg, vil det bikke 20.000 tonn i år.

Reisen dit har vært eventyrlig, men slett ikke alt har gått på skinner.

For min egen del startet reisen i for 22 år siden. Som fersk næringslivsjournalist i Sunnmørsposten reiste jeg i 1997 til Hongkong og Beijing for å jakte på det «nye» markedet laksen.

Eksklusiv delikatesse

Eksportutvalget for fisk hadde satt Morten Schakenda fra Gjerdsvika, den gang kokk og ved Gastronomisk Institutt, til å fronte delikatessen overfor kinesiske kjøkkensjefer.

Markedet var ikke helt nytt. Det gikk allerede laks for noen titalls millioner til landet, tallet bikket 70 i løpet av året. Men noe produkt for massene var det definitivt ikke snakk om.

Ett kilo laks kostet da nær 70 kroner på markedet i Beijing, eller 100 kroner for filet. En månedslønn for en lærer var på samme tid rundt 600 kroner.

Vi snakker altså om fisk for en spiss del av markedet som så langt først og fremst hadde kommet inn bakvegen fra det japanske kjøkkenet. Kinesiske kjøkkensjefer var ikke bare enkle å overtale. Laksen krevde særbehandling for å ikke bli tørr i den brennheite woken.

Likevel ble det rosa fiskekjøttet ble høyt verdsatt. Ikke bare av kinesiske kjendiskokker i Folkets store hall like ved Den himmelske freds plass, skulle det vise seg.

Kinesisk kremmerånd

Hvor skal du ta bilder når du skal rapportere fra et norsk eksportframstøt til Kina? Blitsen slet hardt i kjøkkendampen, og fiskemarkeder er temmelig like – i store deler av verden.

En flysendt, fersk laks ble derfor ofret. Sammen med journalistkollegaer slet vi den opp på Den kinesiske mur, mens svetten silte og isen i kassa smelta.

På muren sto en kremmer som tjente til livets opphold i turistindustrien som fotomodell, utstyrt med hest og «krigerkostyme». Lite visste han om norsk laks til da.

Plutselig sto han med et beist i fanget, og linsene fra Sunnmørsposten, Nordlys og Fiskaren mot seg. Seansen var over på et øyeblikk. Før modellen fikk sansa seg, var journalistene i gondolen på veg mot en flyavgang som tikket stadig nærmere. Vi lot laks være laks.

Her kunne historien endt. Det gjør den ikke. En fiskehandler var født. Lenge før gondolen nærmet seg fast grunn, var modellen fra muren nede. Han hadde vrengt av seg kostymet, latt hest være hest og satt alt på mopeden med sin nye lakseformue på bagasjebrettet.

Systematisk arbeid

Hva forteller denne historien om norsk lakseeksport til Kina? Kanskje ikke mye, men litt?

Produktet hadde ingen sjølsagt plass i verdens største enkeltmarked for fisk. Laksen var både krevende og uvant for kinesiske kokker, og eksklusiviteten var også en barriere mot det store massemarkedet.

Men historien forteller også at det ligger tiår med systematisk, langsiktig markedsarbeid mot verdens største enkeltmarked for sjømat. Et krevende arbeid, som smått om senn har gitt enorme resultater.

Og så forteller det om at det var noen som så mulighetene. Norske oppdrettere? Ja. Norske fiskeeksportører, Eksportutvalget for fisk, Norsk eksportråd og norske myndigheter? Ja.

Men også en driftig kremmer på Den kinesiske mur. Og han har heldigvis ikke vært aleine.

Stor økonomisk vekst

I 1997 hadde alt kinesisk økonomi alt vært preget i snart et par tiår av at markedskreftene var sluppet løs under Deng Xiaopings økonomiske reformer.

Disse reformene var starten på det som har ført kinesisk økonomi fram til det den er i dag, verdens nest største økonomi bak USA. For store grupper av kinesere har velstandsveksten vært betydelig.

I 1997 var det en relativt liten gruppe nyrike som kunne flotte seg med norsk laks. Sjøl om laksen langt fra er noen hverdagskost i landet i dag, har velstandsveksten gjort at langt flere har kjøpekraft som gjør norsk laks til et alternativt innslag i menyen.

Og sjøl om den økonomiske veksten har avtatt noe de senere årene, peker pilene fortsatt oppover. Kinesisk økonomi har en vekstkraft som de europeiske kan se langt etter. For norsk sjømat gir dette utsikter til ytterligere vekst.

Menneskerettigheter

Visst har det vært vanskeligheter. Det største tilbakeslaget kom da Kina la Norge i fryseboksen etter nobelprisutdelingen til menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo i 2010.

Nå er laks altså på full fart tilbake til kinesiske kjøkken. Allerede fjoråret ga eksporttall over 2010-nivået, og altså like mye på første halvår i år.

At vi handler mer med Kina og at stadig flere kinesiske turister besøker Norge, er bare positivt. Regjeringen bør fortsette arbeidet med å øke samhandelen og bedre forholdet til Kina. At fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) har landet på reiseplanen senere i år, skulle derfor bare mangle.

Det betyr ikke at vi skal holde kjeft om kinesiske menneskerettighetsbrudd.

Så mye er ikke norsk laks verdt, sjøl ikke for en kremmer på Den kinesiske mur.

Tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010, gjorde forholdet mellom Kina og Norge iskaldt. Erna Solbergs regjering er av mange beskyldt for å ha latt kritikken av kinesiske menneskerettighetsbrudd forstumme for å fremme eksporten av norsk laks. Foto: AP / NTB scanpix