Og det i en av friidrettens grom-øvelser. Det å løpe som en vind i 400 m, og på vegen hoppe over 10 velvoksne hekker uten å miste fart eller rytme, akkurat den balansegangen er utrolig vanskelig. Det kreves vanvittig mye trening, en god trener, og gode gener. Og Karsten har fått alt dette på plass. Og mere til.

For å sette det hele i perspektiv; Karsten er den første norske friidrettsutøveren gjennom tidene som har vunnet to VM-gull på rad. Trine Hattestad har også to VM-gull (i spyd), men ikke på rad. Karsten er allerede historisk, og hvor dette vil ende er umulig å si.

Helt fra han var 10-12 år har han dominert. Han drev med alt mulig i oppveksten, bare det hadde med idrett å gjøre. Og han vant – etter hvert mer og mer. Allsidigheten gjorde at han ble juniorverdensmester i åttekamp for en del år siden, og han var fast bestemt på å bli tikjemper.

Ofret tikampen

Men da måtte han trene både på kast, løp og spenst, i tillegg til stavsprang. Og Karsten kunne aldri ha blitt en god kulestøter eller spydkaster uansett, det skjønte han ganske raskt. Han fant sin idrett i 400 m hekk etter noen lovende debutløp der, og vraket hele tikampen. Og takk for det!

Sammen med sin trener Leif Olav Alnes er han en superduo. Det intervjuet med Alnes på NRK rett før VM-finalen tirsdag viste hvilken utrolig psykolog treneren er. I løpet av et lite minutt ufarliggjorde han hele finalen.

- Vi kurerer ikke kreft eller noe sånt. For oss er løping kjempeviktig, men vi må også skjønne at det bare er kappløping vi snakker om her, sa Alnes.

Dette hadde han garantert også sagt til Warholm før finalen – treneren ufarliggjorde hele «greia» på et blunk. Om Karsten hadde snublet i en hekk, eller tapt realt i finalen – «so what»? Det hadde vært synd, men ingen katastrofe, det heller.

Utfyller hverandre

Karsten og Leif Olav utfyller hverandre perfekt. De fleiper i lag, er seriøse i lag, og er et super-team. Som bare blir bedre og bedre – så lenge Alnes orker å henge med i dette gamet. Og det tror jeg faktisk blir lenge, for Alnes har blitt helt sprudlende etter at han havnet i Team Warholm.

Både Alnes og Ingebrigtsen-guttas far og trener Gjert ble intervjuet før løpene mandagskvelden. Der Alnes sto fram avslappet og helt uanfektet, og mente at sjansen for å lykkes var «ganske god», var Gjert Ingebrigtsen så «innestengt» og lukket at man kunne bli kjempenervøs bare av å se på ham. Sto han med den ene foten utenfor et stup og den andre foten på et banaskalll? Slik så det nemlig ut.

Begge er flinke

Begge er utrolig flinke trenere, men trenerrollen varer både før og etter viktige løp også. Ikke bare under de lange treningsøktene året rundt. Akkurat der er Alnes helt konge.

- Jeg legger opp når Leiv Arne ikke orker mer, sa Karsten etter gulløpet mandag. Dette viser hvor enormt stor pris han setter på 62-åringen fra Torvikbukt på Nordmøre.

Mandag gledet Karsten hele Norge. Ikke bare Dimna-gjengen som hadde samlet seg til gullshow på Sjøborg, men faktisk nordmenn fra Nordkapp til Lindesnes. Og i seiersintervjuet med NRK etterpå imponerte han like mye. Karsten er et funn, like kjapp i kjeften som i beina. Og sammen med Jakob og Filip Ingebrigtsen vil han sørge for veldig mange gledesstunder på friidrettsbanen for Norge i åra som kommer.

OL-gullet mangler

Det eneste Karsten ikke har vunnet, i en alder av kun 23 år, er et OL-gull. Sjansen kommer allerede neste år, i Tokyo. Vi har ingen garantier for at suksessen fortsetter helt inn i himmelen, plutselig kan det dukke opp en ny superstjerne på 400 m hekk fra USA, Afrika eller et annet kontinent. Når Dimna IL klarer å få fram en verdensener, så er muligheten faktisk til stede for at de store nasjonene også klarer det. Og 400 m hekk er en øvelse som blir prioritert av de store nasjonene.

Men akkurat nå er Karsten best av alle. Og det holder lenge. Idrett er ferskvare, det nytter ikke å tenke for langt fram i tid. Det neste løpet er alltid det viktigste.

Carpe diem – grip dagen. Og det gjorde Karsten Warholm og Leif Arne Alnes til de grader da det gjaldt som mest! Det er bare å bøye seg i støvet for de prestasjoner som Karsten skjemmer oss bort med for tida. Måtte det vare – lenge!