Konstitueringen av fylkestinget i Møre og Romsdal er langt fra den verste som har utspilt seg i fylkeskommunens historie. Minnene om avtalebrudd og brutale dolkestøt er nær historie.

Dette er ikke hovedfortellingen denne gang. Kampen om makta har vært tøff, men ikke spesielt skitten.

Likevel har det endt i sterke følelser, harde karakteristikker av motstandere og påstander om urent spill. Frank Sve (Frp) fikk ikke den uttellingen han ønsket, og har langet ut mot både Senterpartiet og Høyre. De har heller ikke vendt smørsida til i sine svar.

Heller ikke det er veldig spesielt. Taper du kamper som betyr mye, kommer følelsene.

Større problemer

Fra nå av er det imidlertid politikken som gjelder. I jakten på de gode løsningene for fylkets innbyggere har ikke bitre følelser og personlige motsetninger noen plass. Da står de i vegen.

Møre og Romsdal fylkeskommune har nok av utfordringer foran baugen, langt større enn hvem som har hvilke posisjoner.

Skal man løse de utfordringene er det ikke nok med god vilje. Da må det også mot til.

Oser av god vilje

Det mangler ikke på god vilje hos noen av partiene som er representert på fylkestinget. I den politiske plattformen som de seks flertallspartiene, Ap, SV, MDG, Sp, Venstre og KrF, la fram tirsdag kveld, oser den gode viljen over.

Her skal det investeres skoler, idrettshaller, og det skal legges inn fjernvarme i gulvet og solceller på taket i fylkeskommunale bygg. Ferjene og bussene skal gå på batteri og fylket skal gi fortsette å støtte arbeidet for lyntog og for å fyre togene på Raumabanen på hydrogen .

Skolene i Ørsta, Fræna og Gjermundnes skal få sine millioner, og alle skoleelever ved de videregående skolene i fylket skal få gratis skolemat og tilgang til helsesjukepleier hver dag. Ingen videregående skoler i fylket skal legges ned, og fylket skal bruke 210-270 millioner på Spjelkavik Arena og satse på et nytt ferjesamband mellom Aure og Hitra.

Alle vil mye

Og helt alene om å ville mye er de ikke. Da fire av disse partiene, KrF, Venstre, Sp og Høyre, signerte en politisk avtale få timer etter at valgresultatet var klar, var flere av disse ønskene og føringene for arbeidet framover med. Blant annet inneholdt den en fredning av skolestrukturen.

Nå døde jo denne avtalen etter få timer, og forplikter selvsagt ikke lenger Høyre, men de kan likevel ikke komme bort fra at de var villige til å styre i samme hovedretning.

Det store problemet er at der ligger skjærene tett.

Blodige kutt

Fylket skal dra ned budsjettene med 112 millioner kroner allerede før jul, og til sammen 240 millioner kroner innen 2023. De pengene finner de ikke ved å spare inn på noen stillinger i byråkratiet, slik noen ønsker å framstille det.

Det må kuttes.

Det er mulig at fromme bønner og hardt politisk arbeid kan utløse noen kroner med fra staten til ferjedrift, tunnelsikring eller rassikring, områder der fylkespolitikerne mener de blir avspist med for lite. Men staten kommer aldri til løse hele floken. Heller ikke smartere jobbing og ny teknologi.

Det må kuttes. Det kan bli blodig og ramme både ferjetilbud, tilbudet til elevene i videregående skole og krafta til fylkeskommunen som utviklingsaktør.

Jo lenger en venter med å ta grep, jo mer brutale kan konsekvensene bli.

Drukner i god vilje

Svaret på hvordan kursen skal endres, drukner dessverre i bølgene av god vilje. Det gjelder både for posisjon og opposisjon.

Klarer ikke fylkestinget å svare ut hvordan de vil justere kursen, vil fylkeskommunen om kort tid renne på grunn, ta inn store mengder vann og få en brutal slagside. Harde personlige motsetninger og polarisering vil ikke hjelpe på å finne gode løsninger.

Seiler mot uviss skjebne

Da vil et opphold på Robek for å utbedre skadene og få skuta flott igjen, heller bli en redning enn en katastrofe for fylket.

Faren for at det ender med at hele skuta vrakes, kan rykke nærmere.

Det er en skjebne som ingen i dag overskuer konsekvensene av, enten det blir deling av vrakgodset mellom Trøndelag og Vestland, eller at hele skroget blir satt under trøndersk flagg.