Dersom fylkespolitikerne i Møre og Romsdal skal følge fylkesrådmannens råd, er det det de nå må gjøre. Fylkesrådmannen foreslår å heve ferjesatsene kraftig. For å få fylkesbudsjettet til å gå i hop, må inntektene opp. Økte ferjetakster skal gi 30 millioner mer i kassa.

På toppen av dette kommer innføring av Autopass på fylkeskommunale ferjestrekninger. Dersom fylkespolitikerne skal følge statens eksempel og de valgene fylkespolitikerne i Hordaland har gjort, vil det føre til at billetten for biler blir enda dyrere.

Totalt påslag for en billett for personbil som i dag koster 80 kroner vil da kunne bli på 60 kroner. Det er en voksen prisstigning for å si det mildt. At det blir gratis for passasjerer, vil bli et veldig smalt plaster på såret for svært mange av de reisende.

Ingen trenger å bli overrasket om dette utløser kraftige protester.

Slik kan bare en monopolist opptre. Hadde butikken på hjørnet skrudd opp prisene tilsvarende og begrunnet det med at de nå hadde lånt så mye for å pusse opp lokalet, kjøpt seg nytt kassasystem og nye uniformer til betjeningen, hadde du raskt funnet deg en ny butikk å handle i. Hadde kjøpmannen i tillegg tilbydd deg daggammelt brød til dobbel pris, hadde i alle fall den freidige kjøpmannen blitt nødt til å stenge dørene.

Et slikt valg har du ikke når ferja legger til kai, og det er eneste veien ut eller hjem. Da må du enten velge å bli der du er eller å betale.

Eller for å si det som samferdselssjef Arild Fuglseth sier det: "På ferje tåler vi mer takstøkning før det kommer en negativ reaksjon".

Med det mener han at det skal mer til før det fører til at folk reiser mindre. Har du vokst opp på ei øy eller på "feil side" av en fjord, så veit du det uten å ha tatt Handelshøyskolen.

Protester må imidlertid fylkespolitikerne vente seg. Noe annet skulle da virkelig bare mangle. Ferja er livsnerven til mange lokalsamfunn på Nordvestlandet, og en økning i satsene på opp mot 75 prosent rammer både privatøkonomien og lønnsomheten til mange bedrifter.

Så spørs det om slike protester hjelper.

Bompengeopprøret klarte å løfte seg til valgkampens ene, store sak. Det truet med å sprenge regjeringen, og det flyttet velgere i hopetall. Regjeringen løste floken – eller prøvde i alle fall å late som den ble løst, ved å pøse inn noen flere oljemilliarder til bompengekutt og økt satsing på kollektivtransport.

Fylkespolitikerne har ikke noen slik pott å hente penger fra. Ikke vil de få noe mer heller. Staten bryr seg fint lite om at ett fylke sliter mer enn de andre. De kan selvsagt håpe på at noen omsider vil lytte til at ferje- og tunnelfylkene trenger mer enn andre, men det håpet henger i en svært syltynn tråd – og der har det hengt lenge, uten å bli til noe mer enn et håp.

Da har de altså ikke noe annet å gjøre enn å kutte kostnader og øke inntektene der de kan – blant annet på ferjebilletten.

At de skal kutte 112 millioner allerede neste år og til sammen 240 millioner kroner i løpet av fire år har politikerne allerede bestemt. Det kan de ikke komme seg fra.

Så må de selvsagt ikke følge fylkesrådmannen i alt og ett, og økningen i ferjetakstene er helt sikkert blant de tingene de vil forsøke å vri seg unna.

Noen kroner her og der, klarer de helt sikkert å skrape sammen. Jakten på alternative kutt er allerede i gang, og fylkeskommunale utviklingsmidler ligger høyt på den lista.

Men å tro at de skal komme i mål uten å skru opp takstene eller kutte i tilbudet, ja, det er å tro på en viss mann med stor rød lue. Og han kommer som kjent bare en gang i året. Ferja skal gå hver dag.