Ferjetilbudet skal bli dyrere og dårligere og en lang rekke linjer ved de videregående skolene står i fare for å bli lagt ned når fylkeskommunen skal spare 112 millioner kroner.

Saken er på topp i nyhetsbildet, og det koker på sosiale medier. En gruppe på Facebook som kjemper mot dyrere ferjebilletter og reduserte ferjetilbud nærmer seg 15 000 medlemmer. Der får byggingen av Nordøyvegen gjennomgå.

Det er i seg selv ikke veldig rart. Når en må kutte i ferjetilbud og skoletilbud samtidig som fylket er i full gang med å bygge et vegprosjekt til fem milliarder kroner, er det ganske åpenbart å se disse to tingene i sammenheng.

Ansvaret hos politikerne

Men det betyr ikke at folket som bor ute på Nordøyane har noe som helst ansvar for den økonomiske hengemyra fylket står i. De har ikke ansvaret for at elever mister tilbud ved de videregående skolene eller at ferjebilletten blir dyrere. Det ansvaret hviler helt og fullt på de politikerne som utgjorde flertallet i fylkestinget da prosjektet ble vedtatt.

Folket på Nordøyane har ført en lang og helt legitim kamp for å få realisert dette prosjektet. De har brukt de virkemidlene en har til disposisjon i et åpent demokrati, og de har fått gjennomslag for sin sak. Det skal ingen bruke mot dem.

Men det hadde nok hjulpet om de som sto bak byggevedtaket i fylkestinget sto opp og tok ansvar, i stedet for å skrive leserinnlegg der en toer sine hender og hevder at kuttene en nå gjennomfører ikke henger sammen med at en svær regning for Nordøyvegen tårner seg opp for fylket fra mot 2023 og i årene som følger. Det har ikke manglet på advarsler om hvilke konsekvenser utbyggingen ville få. Det være seg fra fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik eller fra avgått fylkesordfører Jon Aasen.

Varsellampene blinket

Men en må ikke glemme at det ikke er byggingen av Nordøyvegen alene som har skapt denne situasjonen. Varsellampene om pengebruken i fylkeskommunen har blinket lenge. Manglende omstillingsevne, for store ambisjoner og høyt investeringsnivå over tid gjorde at når Nordøyvegen kom på toppen, forsvant det økonomiske handlingsrommet til fylkeskommunen. Rent budsjetteknisk slår ikke Nordøyvegprosjektet tungt inn for 2020 budsjettet. Egentlig trenger ikke fylkespolitikerne kutte en krone på neste års budsjett. De har fortsatt sparepenger på bok og vil kunne komme i mål med en økonomi i balanse selv uten kutt. De trenger heller ikke kutte i 2021. Fortsatt holder sparepengene stand og Nordøyvegen tynger enn så lenge ikke så mye at fylket risikere å bli satt under statlig administrasjon.

Men en slik strategi fordrer at fylkespolitikerne i ett jafs kutter fylkesbudsjettet med, vil vi anslå, et sted mellom 300 og 400 millioner i 2023. For da er sparepengene i ferd med å bli brukt opp, og Robek-lista venter om en ikke klarer å få utgifter og inntekter til å henge sammen.

Noe slikt vil selvfølgelig ikke en fylkesrådmann anbefale. En må begynne nå skal en klare å få tilpasset økonomien til den situasjonen som oppstår når rente- og avdragskostnadene på Nordøyvegen er på sitt mest krevende.

Og det burde være unødvendig å minne om at Nordøyvegen er vedtatt, alle kontrakter signert og byggingen i full gang. Med andre ord, prosjektet er umulig å stoppe.

Mer i vente

Da gjenstår det at politikerne tar ansvar for å få fylket helskinna gjennom dette. Om det er en trøst kan de hente fram gamle avisutklipp fra 1997–98 da daværende fylkesrådmann Per Kibsgaard-Petersen la fram en liste med kutt i skole og helsetilbud som ga de daværende fylkespolitikere en bakoversveis de neppe har glemt. Også da var det full krise i fylkesøkonomien. Den gang ble de berget av at Jens Stoltenbergs første regjering tok over sjukehusene et par år senere.

Denne gangen må fylkespolitikerne klare jobben selv. Det gjenstår å se om de er klare for den oppgaven. Protestene vi har sett så langt er bare starten. Til neste høst er det på han igjen.