Det startet som en kamp mellom Saudi-Arabia og Russland og endte foreløpig opp med at amerikanske oljeprodusenter er villige til å betale for å bli av med sin egen olje.

Det skjer samtidig med at koronaviruset setter omtrent hele verdens flyflåte på bakken, parkerer bilparken og stenger ned store deler av industrien. Resultat; etterspørselen etter olje stuper. En perfekt storm, er begrep som blir brukt.

Verden vil nok om et år eller to begynne å ligne på slik den en gang var. Men det er vanskelig å se at oljeindustrien igjen blir driveren i verdensøkonomien. Akkurat det kan få stor betydning for arbeidsplassene i vårt område.

Fint lite å stå mot med

Vi sitter med gjeldstynga offshore supply-rederier, en vaklende verftsindustri og utstyrsleverandører som allerede har fått kjenne på etterspørselssvikten. Dette er situasjonen til en næring som står på dørstokken til det som kan bli en mangeåring dyp krise.

Det er fint lite å stå mot med. Offentlige krisepakker kan bli en kortvarig respiratorhjelp. De berger neppe situasjonen på lang sikt.

75 prosent av Saudi Arabias statlige inntekter kommer fra olje. Det brutale kongedømmet kan produsere olje til svært lav pris, og er helt avhengig av sine oljeinntekter for å holde nasjonen i gang. De har nå kuttet produksjonen, men vil fortsette å pøse olje inn i markedet. Prinsene har ikke noe annet valg enn inntektene fra oljen om de skal finansiere sitt hinsidige forbruk.

Russlands ambisjoner om å fortsatt være en militær stormakt er nært knyttet til inntektene landet får fra olje- og gassindustrien. Landet har startet med å bygge opp sitt eget oljefond, og mener de kan leve godt med oljepriser ned mot 25 dollar fatet.

Klimapolitikken

Samtidig har volumene av skiferolje og tjæresand økt kraftig de siste årene og er i ferd med å gjøre USA selvforsynt med olje. Men denne oljen er kostbar å produsere, og er ikke lønnsom med de prisene i oljemarkedet vi ser nå.

Så kan vi legge til Parisavtalen og de klimatiltakene vi til nå har gjennomført.

Det såkalte grønne skiftet vil på sikt redusere etterspørselen etter olje.

Og om ikke dette var nok, toppes altså disse forholdene med en global pandemi som får store deler av kloden til å stoppe opp og forbruket av olje til å stupe.

I sum er det lite som peker mot en prisoppgang av noen betydning for olje.

Disse realitetene vil på et tidspunkt vil slå direkte inn i Ulsteinvik, Ålesund, Fosnavåg, Hareid, Søvika, Brattvåg og Tomrefjord.

Flere peker nå på at nedgangen i oljeinvesteringene kommer allerede i år, og virkelig slå tungt inn i 2021 og videre derifra. Og det er nye investeringer som er driveren i den verdikjeden som regionens maritime industri er en viktig del av.

Begynnelsen på slutten

Driften av igangsatte olje- og gassfelt vil fortsette, men det er ikke det som skaffer denne industrien inntektene.

– Om ikke dette er slutten på oljealderen, ligner det mistenkelig, sier NUPI-forsker Indra Øverland. Han er spesialist på energipolitikk og har forsket spesielt på Russlands olje- og gassindustri.

Øverland sier i et intervju med nettstedet Energi og Klima at de gamle mekanismene som har drevet oljeprisen opp og ned i over 100 år ikke lenger fungerer normalt. Når selv ikke kriser i Gulfstatene gir store prishopp, er det noe som ikke stemmer.

Han viser til at den umiddelbare årsaken til oljeprisfallet er koronaviruset. Den fører til mindre økonomisk aktivitet, særlig i Kina, som er en viktig oljeimportør. Både Russland og Saudi-Arabia selger mye olje til Kina. Men det er en annen og mer permanent faktor som ligger bak. Den nye klimapolitikken.

Varig lav pris

Han mener det kan være en forsmak på det som kommer, når klimapolitikken blir mer effektiv og etterspørselen går nedover.

Summen er at oljeprisfallet kan bli varig. Det er denne permanente endringen i rammebetingelsene for oljeindustrien det vil være meget uklokt å ikke tilpasse seg, uansett hva en måtte mene om klimapolitikken.

Møre og Romsdal insisterer på å fortsatt være et olje- og gassfylke. Spørsmålet er hvor lenge det er smart å tviholde på den oppfatningen. Krisepakker vil det bli bruk for. Men de bør brukes til noe annet enn å klistre den maritime klynga enda tettere til oljeindustrien. Det er slett ikke gitt at det er der framtida ligger.