Vindkraftmotstanderne på Haramsøya, Frøya, Jæren og Stadlandet ser ut til tape slagene om vindkraft i egne kommuner. Men de har vunnet store seiere for alle andre kommuner som i framtida ikke vil har vindturbiner på sine fjell, øyer og vidder.

Frp tvang regjeringspartiene til å bli med på å flytte utbyggingen av vindkraftanlegg fra energiloven til plan- og bygningsloven. Resultatet er at kommunene selv sitter med bukta og begge endene når en søknad om vindkraftutbygging foreligger.

I utgangspunktet høres det fint og flott ut. Det lokale selvstyret er styrket. Mange lokalsamfunn slipper å bli påtvunget gigantiske vindturbiner i sitt nærmiljø og urørt natur slipper store inngrep i form av kabelgater og nye veger inn til vindkraftanleggene.

Men alle medaljer har som kjent en bakside.

Over på elkraft

Samtidig med at det nå er et politisk flertall på Stortinget for å gi den enkelte kommune vetorett, sitter det samme flertallet og vedtar en lang liste av politiske målsettinger som kalles det grønne skiftet. Omtrent alle tiltakene har en ting til felles. Behovet for fornybar energi øker kraftig

Fra 2025 skal det kun selges elbiler. Alle ferjer, hurtigbåter og store deler av kystflåten skal over på elektrisitet. Det skal satses på produksjon av grønn hydrogen, som krever mengder av fornybar el. Vi skal satse på datalagringssentre, som krever nøyaktig det samme og det blir applaudert over planene om å etablere batterifabrikker. Det skjer samtidig med at en stadig større del av oljeproduksjonen på norsk sokkel skal elektrifiseres. Og på toppen av dette planlegges det nå en rekke steder langs kysten landbaserte oppdrettsanlegg.

Fellesnevneren for at dette er mer strøm.

Kravet er at det skal være fornybar energi. Det er ikke et krav som kommer bare fra miljøvernere med Devold-genser og fjellsko. Det kommer fra finansbransjen, fra investorer og storkapitalen.

Tilgang på nok strøm er noe vi tar for gitt. Ikke bare det; den skal også være billig. Fornybar energi, som er noe av det mest verdifulle vi sitter på slik verden er i dag, forventer vi å få kjøpe på billigsalg året rundt. Det er få ting som kan fyre opp den politiske debatten som høye strømpriser, og mange kan i dag være glade for at kommunestyrene i Odda, Norddal, Sirdal og Alta ikke hadde vetorett den gang vannkraften der ble bygget ut.

Import eller vindkraft

Påstanden fra motstanderne av vindkraft om at Norge har et kraftoverskudd i dag er riktig. Men det kraftoverskuddet er borte dersom de politiske målsettingen i det grønne skiftet skal gjennomføres, uten at det bygges ut ny fornybar energi. Havvindanlegg vil neppe hjelpe oss til dette de neste årene. Vindkraft på og nært land er det eneste realistiske alternativet. Om vi da ikke velger å importere denne strømmen fra danske og svenske vindkraftverk og finsk atomkraft.

Kraftoverskudd og et felles nordisk kraftmarked har de siste 20 årene gitt oss lave strømpriser. I det som defineres som et normalår har Norge er kraftoverskudd på 10 TWh.

En analyse fra Statkraft slår fast at vi trenger mer fornybar energi om målsettingen om et grønt skifte skal være mulig å gjennomføre. De peker på at dersom alle vindkraftanlegg i Norge og Sverige som i dag er under bygging, pluss de som har fått innvilget konsesjon bygges ut, kan den samla kraftproduksjonen i det nordiske markedet økes med til sammen 50 TWh.

Danmark og Sverige har de siste årene hatt en stor utbygging av vindkraft, betydelig større enn her i landet. Ifølge NVE hadde Norge ved utgangen av 2019 36 vindkraftverk i drift. 25 av disse anleggene hadde mer enn tre turbiner.

Steile fronter

Så gjenstår det å se hvor mye av denne vindkraften som har fått konsesjon til å bygge, faktisk blir bygget ut. De fleste ekspertene på energi antar at som følge av at kommunene nå får langt mer makt i spørsmål og utbyggingen av vindenergi, sammen med at subsidiene gjennom grønne sertifikater utløpet neste år, vil resultatet bli at det bygges ut svært lite ny vindkraft her i landet de neste 10-årene.

Debatten rundt vindkraft har blitt kraftig polarisert bare de siste par årene. De startet tilknyttet utbyggingen på Frøya og fortsatte med utbyggingen på Haramsfjellet. Det er mange grunner til at det er blitt slik. Selve konsesjonsprosessen, som nå er strammet kraftig inn, er åpenbart en av årsakene.

Resultatet er at produksjon av ny fornybar energi stopper opp, samtidig som vi legger storstilte planer for hvordan økt bruk av strøm skal gjøre oss til et mer eller mindre fossilfritt samfunn i framtida. Det henger ikke sammen og det bør noen ha et svar på.