Scenene fra Capitol Hill onsdag blir stående som et mørkt kapittel i amerikansk historie. Oppildnet av landets sittende president gikk opprørere til angrep i et forsøk på å velte resultatet av et demokratisk valg.

Trumps skyld i dette er udiskutabel.

Ikke bare hans politiske motstandere peker på hans ansvar, men også politikere i hans eget parti, nære rådgivere og statsledere i en rekke andre land - blant andre statsminister Erna Solberg og den tyske kansleren Angela Merkel.

Forsvarte «patriotene»

Siden Trump tapte valget har hamret løs på resultatet med alt fra fullstendig udokumenterte påstander om omfattende valgfusk til reine konspirasjonsteorier. Han har fortsatt med utilslørt press mot ansvarlige for valgprosessen for å få dem til å «fikse» det til hans fordel.

Onsdag toppet han dette med et nytt angrep på valgprosessen, sitt eget parti og dets ledere, visepresidenten og Kongressen og de folkevalgtes grunnlovsfestede ansvar for å godkjenne valget.

Han hisset tilhengerne til å marsjere mot Capitol Hill.

Selv da de stormet hjertet av det amerikanske demokratiet, forsvarte han dem ved å si at dette var en naturlig konsekvens av at valget var stjålet fra dem.

Mens de folkevalgte ble evakuert, satt han i Det hvite hus og så på TV og tvitret sine falske påstander - uten klart å ta avstand fra opprøret. Hans datter og rådgiver, Ivanka Trump, retvitret og kalte opprørerne patrioter.

Pence klubbet resultatet

Torsdag morgen norsk tid fullførte Kongressen jobben som opprørerne avbrøt. Begge kamrene i Kongressen har godkjent resultatet av valget, klubbet gjennom av visepresident Mike Pence.

Trumps tid som president er definitivt over.

Dette ser han omsider også ut til å innse sjøl - men først etter at han er tvunget til det. Flere av hans sentrale rådgivere har trukket seg og støttespillere i partiet har vendt ham ryggen.

At han nå lover å bidra til en fredelig maktovertakelse betyr imidlertid ikke at Trump frivillig vil tre tilbake.

Da han hisset tilhengere til angrep på Kongressen var han der han elsker å være, midt i oppmerksomhetens virvel.

Starten på et oppgjør

Den plassen er det utenkelig at han vil gi fra seg uten videre. Han har en stor tilhengerskare, en tilhengerskare som fram til nå har gitt ham og hans allierte stor makt over Det republikanske partiet.

Volden på Capitol Hill kan imidlertid også være starten på et oppgjør med Trump.

Stadig flere republikanere tar avstand fra presidenten og omsider også påstandene om omfattende valgfusk. Blant disse er også tidligere lojale støttespillere.

Noen har kommet til punktet hvor nok er nok. For andre handler det kanskje mer om frykt for å bli brennmerket av båndene til presidenten, til skade for egen politisk karriere. Noen få har også tatt til orde for å ta i bruk det 25. grunnlovstillegget for å avsette Trump.

Sannhetens øyeblikk

Pøbelens storming av Kongressen ble et sannhetens øyeblikk.

Likevel har altså Trump fremdeles støttespillere i partiet, i Kongressen og ikke minst blant folket i et demokrati som er preget av splittelse og lav tillit til de demokratiske institusjonene. Fire av ti velgere har i målinger sagt at de ikke stoler på resultatet av presidentvalget. Et flertall av de republikanske velgerne gjør det ikke.

Over de siste årene har også det samlende sentrum i amerikansk politikk har blitt et ensom sted. Sentrumspolitikere i begge partier må se seg over skulderen i frykt for ytterfløyene og tap av velgerstøtte.

Spillerom for populister

I et slikt landskap har demagoger, populister, autoritære krefter de politiske ytterfløyene et betydelig spillerom.

Trump kan ha tapt muligheten til å utnytte dette spillerommet ved måten han agerte på onsdag.

Trumpismen trenger likevel ikke å være død.

Trumpismens skjebne avgjøres av Joe Bidens evne til å bygge bro over kløften i det amerikanske samfunnet og det republikanske partiets evne og vilje til å ta et oppgjør med Trump og hans kjernetropper.

Det ansvaret ligger også på skuldrene til forsvarere av demokratiet i andre land der ytterfløyene, faktafornekterne og råpopulistene vinner terreng.