I tillegg til at jeg kan frasen «god dag» på alle de nordiske språkene, vet jeg hvordan jeg sier det på fransk, spansk, italiensk, arabisk og swahili. Men jeg aner ikke hvordan jeg sier det på samisk. At jeg sannsynligvis ikke er alene om å mangle grunnleggende samisk språkkunnskap er en fattig trøst. Og bare for å svare på mitt eget spørsmål i tittelen: Jeg synes vi, nordmenn flest for å si det sånn, kan flaut lite samisk. Jeg tror de færreste av oss hadde visst hvordan vi skulle sagt «god dag» om vi tilfeldigvis traff på en person med samisk morsmål, for eksempel i et møte på jobben. Vi trenger det ikke, for samene kan jo norsk, ikke sant?
Nettopp dette, at samene kan norsk og derfor gjør kommunikasjonen sømløs for alle oss andre, er noe av det som gjør at jeg synes det er litt pinlig at vi andre ikke kan, i alle fall bitte litt, samisk. Og at «vi andre» ikke har noen få, enkle, samiske fraser inne i vårt vokabular som en del av allmennkunnskapen, er litt merkelig. Hvorfor, vi møter jo knapt samer, i alle fall på Sunnmøre, tenker du kanskje nå?
Skulle assimileres
Det er flere grunner til at jeg synes alle nordmenn burde ha et minimum av samiske fraser inne i kunnskapsbanken. Først og fremst har dette med historie å gjøre. Det er en kjensgjerning at Norge historisk har hatt en utbredt kulturimperialistisk holdning ovenfor vår samiske befolkning. Lenge tvang majoriteten en brutal fornorskningspolitikk på samene, der det uttalte målet var assimilering. Samene skulle bli mest mulig lik oss andre, og helst slutte å snakke samisk.
Etter hvert tok heldigvis majoriteten til vettet. I alle fall fikk vi vett nok til å skjønne at det er et overgrep å frata en befolkning retten til å bruke sitt eget morsmål og muligheten til å utøve sin egen kultur. Så sent som på 1980-tallet ble samene anerkjent som urbefolkning i Norge og samisk fikk status som offisielt språk i landet vårt. Sameflagget ble godkjent i 1986. Avgjørelsen om at 6. februar skal være Samefolkets dag ble tatt av den 15. nordiske samekonferansen, som møttes i Helsingfors. Dette skjedde ikke før i 1992.
At samisk er offisielt språk i Norge, og at samene er anerkjent som urbefolkning er også gode grunner til at vi, alle andre, bør ha inne et minimum av allmennkunnskap om samisk språk og kultur.
Norgesreklame
Kulturelle uttrykk, ikke minst musikk, har vært viktig i prosessen med å anerkjenne det samiske. Mye har skjedd siden jeg, og andre som var barn på 1980-tallet, satt på dissene i barnehagen og gaulet «E yo le lo la lo le lo lole loa». Låten «Sámiid ædnan», framført av Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta, vant Melodi Grand Prix 1980 og var det norske bidraget til Eurovision Song Contest i Haag i Nederland samme år.
Senere har mange samiske artister brøytet veg, ikke bare for samisk kultur, men for samisk som en del av norsk kultur, på scener over hele verden. Da Keiino vant Melodi Grand Prix i 2019 representerte gruppa Norge i Eurovision Song Contest i Tel Aviv. Låten deres, «Spirit in the sky» vant ikke, men fikk flest publikumsstemmer og videoen til låten ble sett over 8,5 millioner ganger.
I år er det to samiske bidrag i den norske Melodi Grand Prix-konkurransen. Det ene bidraget står på scenen i delfinalen som går av stabelen på Samefolkets dag, og blir fremført av Marianne Pentha og Mikkel Gaup. Det andre bidraget, av Keiino, er forhåndskvalifisert til finalen. Med deres forrige MGP-erfaring friskt i minne har musikkgruppa laget en video til årets låt hvor de tar ambassadør-rollen sin på alvor. Norsk natur har hovedrollen i videoen, som er filmet fra Lindesnes i sør til Kautokeino i nord, inkludert flere steder på Sunnmøre. Dette er norgesreklame med stor N.
Inn i læreplanen
Om vi på ny sender et samisk bidrag til finalen i Eurovision Song Contest i år vil tiden vise. Konkurransen går av stabelen, digitalt eller fysisk, i Rotterdam i Nederland i mai. Men om vi gjør det, blir det noe vi gjør med entusiasme. Jeg tror samiske artister har bidratt til at nordmenn flest har følt en voksende stolthet over hvem vår egen urbefolkning er og hva de representerer.
Vel vitende om vår skamfulle historie i behandlingen av samene, men med vår mer bevisste holdning i dag, tror jeg det hadde vært fint for oss alle om noen få samiske fraser kunne sneket seg inn i læreplanen i grunnskolen. Rett og slett fordi kulturforståelse aldri bør være ensidig. Da hadde vi visst at vi skulle si «buorre beaivi» om vi skulle si «god dag» på samisk. Og vi hadde visst at det riktige å si på Samefolkets dag er «lihkku beivvin» – gratulerer med dagen.
Slik kan man kanskje bidra til en enda mindre «oss» og «dem»-tankegang, erstattet av et sterkere «vi».