Som journalist har jeg fulgt forsøkene på å få bygget en ny innfartsveg til Ålesund siden midt på 1990-tallet. Jeg husker jeg snakket med daværende samferdselsminister Sissel Rønbeck fra Arbeiderpartiet. Den gang stod diskusjonen om en skulle bygge Eiksundsambandet eller ny Lerstadveg. Det ble Eiksundsambandet, der var det lokal enighet om bompenger.

Det ble en historie som skulle gjenta seg. Gang på gang tapte Ålesund mot andre prosjekt på grunn av bompengemotstanden.

Til slutt ga Høyre opp og brøt bompengeenigheten med Frp. Skjebnens ironi er at det måtte en samferdselsminister fra Fremskrittspartiet til, Ketil Solvik-Olsen, for at en i Nasjonal transportplan skulle få et vedtak om at innfartsvegen skulle bygges med 1,4 milliarder kroner i bompenger og drøye 400 millioner i tilskudd fra statskassa. Det skjedde i 2017.

Nå kommer bomringen rundt Ålesund, og en kan omsider starte arbeidet med ny innfartsveg. Skal en dømme etter reaksjonene på sosiale medier er motstanden like intens som før. Dette er ikke er populært, noe en meningsmåling Ålesund kommune selv gjennomførte viste.

Det spesielle med en bypakke er at den åpner for at bilistene betaler for et bedre kollektivtilbud samt gang- og sykkelveier. Dette har vært omstridt i alle andre byer der det er innført, men motstanden har i stor grad stilnet av etter hvert som resultatene har blitt synlige.

Når trafikkerte gater blir gågater og parkeringsplasser blir parker, viser det seg ganske raskt at folk ikke vil ha bilene tilbake.

Med vedtaket om en bypakke er muligheten til stede for at også Ålesund tar steget fra å være en bilbasert by – til å bli en by der kollektivtrafikk, sykkel og gange står for en betydelig del av måten folk forflytter seg på. Stadig flere byer over en viss størrelse beveger seg i den retningen, og de som bor der ser i stor grad ut til å trives med det.

Om Ålesund skal lykkes forutsetter det at fylket gjør sin del av jobben. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for kollektivtrafikken. Det betyr at busstilbudet i og rundt Ålesund må forbedres kraftig de neste årene. Hyppige avganger, en fornuftig pris samt gi bussen prioritet i trafikken slik at den kommer fram, er helt avgjørende for å få folk til å sette fra seg bilen.

Fylket er inne i bypakken med et beløp på 80 millioner kroner, men det må brukes langt mer penger om en skal lykkes med å flytte folk fra bilen til bussen. Ålesundregionen må få et busstilbud som er markert bedre enn alle andre steder i fylket. Det vil neppe skje uten kamp i fylkestinget.

For selv om store deler av bypakken er rettet mot bedre framkommelighet for bilen, skal to milliarder brukes til ny firefelts veg mellom Breivika og Lerstadvegen. Så er forventningen fra Stortinget at kollektivandelen skal betydelig opp sammen med at en får langt flere til å bruke sykkelen. Her har ikke Ålesund-politikerne noe valg. Dette må de levere resultater på.

Ålesund er kjent som en dårlig sykkelby. Kollektivandelen ligger på rundt seks prosent, mens Bergen til sammenligning har en kollektivandel på 15 prosent.

Ålesund har som ambisjon om å etablere seg som det viktigste bysentra mellom Bergen og Trondheim. Vi tror bypakken er et helt nødvendig grep for å nå det målet. Men det betyr også at bilen i noen sammenhenger må vike til fordel for bussen, syklister og gående.

Det kommer neppe til å skje uten høylytte protester fra bilfolket.