«Knapt noen i norsk politisk historie har greid det vi prøvde å gjøre, nemlig å vinne tre valg på rad».
Slik innledet Jens Stoltenberg sin tale på Arbeiderpartiets valgvake i 2013.
I dag er det mye som minner om Stoltenbergs siste måneder som statsminister, men med motsatte fortegn på den politiske fargeskalaen. Slitasjen etter åtte år i regjering var stor, og preget både samholdet og kampevnen.
Seier eller ettermæle
Solberg besøker Møre og Romsdal i dag og i morgen. Lørdag legger hun ned grunnsteinen på det nye sjukehuset på Hjelset. Så reiser hun videre til Ålesund, Ulsteinvik, Fosnavåg og Volda søndag. Da er det 85 dager igjen til valget.
Det blir en travel helg, men valgkampen blir enda travlere.
Ap faller på ny måling
Sammen med KrF, Venstre og Frp må Høyre hente inn rundt 25 mandater fram til valget 13. september for å bikke flertallet til sin fordel. Det er mer enn det Stoltenberg hadde foran seg på samme tid før valget i 2013.
Valgnatta slo han fast «at denne oppgaven ble for tøff».
Mye tydet på at han innså tapet tidlig, og at det var vel så viktig å sørge for at Arbeiderpartiet gjorde et anstendig valg. Det klarte han. Hensynet til det ettermælet er ingen bagatell i politikken.
Nå står Erna foran den samme oppgaven.
Pandemien plager
Det er ikke bare dårlige meningsmålinger for den borgerlige blokka som plager Solberg om dagen.
Hun strever med en pandemi også. Det er lenge siden pandemihåndteringen ga bonus hos velgerne samtidig som opposisjonen enten holdt kjeft eller forsvant i kriseskyggen.
For Solberg er gjenåpningen langt mer tornefull enn nedstengningen i fjor vår.
Glemt er lave dødstall, krisemilliarder og konkursstatistikker som ligner på nedbørsstatistikken på Skjåk. Nå er det kritikk å hente nesten uansett hvor hun snur seg. Mye er ufortjent, men sannelig har regjeringa gjort det vanskelig for seg sjøl undervegs også.
Det faste grepet i krisens første fase er ikke like fast lengre.
«Senterpartiet har alt å takke Erna for!»
Samholdet smuldrer
Så har vi en borgerlig samling som er i ferd med å smuldre som våt sand i sola. Hvert parti har nok med sitt.
KrF og Venstre er en sak.
Begge stirrer ned i den mørke avgrunnen under sperregrensa. For KrF kan dette stå om fortsatt liv eller evig fortapelse. Venstre har en viss erfaring med å være jo-jo-lag, og har alltid trua på comeback.
Så har vi Frp.
Det er et helt kapittel for seg.
Ikke bare trampet partiet ut regjeringsdøra fordi det hadde blitt grått og kjedelig der inne. De smelte den igjen bak seg med til dels fiendtlige utspill mot de andre juniorpartnerne, KrF og Venstre.
Under Sylvi Listhaugs ledelse er det i all overskuelig framtid utenkelig at partiet kommer til å sitte i samme regjering som dem. Ikke er forholdet til Høyre heller spesielt hjertelig.
Listhaug har valgt opposisjon, og hun snakker ikke om regjerings-retur nå. Allerede på første pressekonferanse etter at Siv Jensen hadde meldt sin avgang, pekte Listhaug på valget i 2025.
Valget i høst er en mellomstasjon for henne. Partiet sliter. Listhaug-effekten lar vente på seg.
Trenger et mirakel
Der står altså Erna Solberg.
Skal hun klare å berge regjeringsmakta er jobben formidabel.
Høyre må mobilisere kraftig i valgkampen.
KrF og Venstre må berges fra avgrunnen.
Frp må ta et voldsomt byks i oppslutning.
Frp må melde seg inn igjen i «Team Erna».
Med andre ord: Hun trenger et mirakel.
Senterpartiet utroper Vedum til statsministerkandidat
En villkatt i bakhagen
Frp er langt fra klar til å mønstre på hos Erna igjen. Ikke i valgkamp. Ikke som støtte til en Erna-regjering – verken fra innsiden eller på utsiden av regjeringskontorene.
Stoler Solberg på Listhaugs støtte?
Det er et ubesvart spørsmål, men mye tyder på at svaret heller mot et nei.
Listhaugs prosjekt er å gjenreise Frp fram mot neste stortingsvalg. På vegen dit er hun innstilt på å lage trøbbel morgen, middag og kveld for den som sitter med makta.
Ønsker Solberg virkelig å regjere med en slik villkatt i bakhagen?
Da snakker vi om en dragning mot regelrett selvplaging.
Anstendig for Høyre
Regjeringsdrømmen ser derfor mer og mer ut som en utopi.
Nå kan det handle mer om å trygge ettermælet.
Da Jens Stoltenberg forlot regjeringskontorene hadde Arbeiderpartiet mobilisert kraftig mot slutten av valgkampen. Partiet fikk et resultat som bare lå to prosentpoeng under det som førte dem til makt i 2005.
«Etter åtte år er det et respektabelt resultat», sa han på valgvaka i 2013.
Akkurat det er innenfor rekkevidde også for Erna Solberg.
Partibarometer: Senterpartiet går kraftig fram, men Vedums drømmeregjering er avhengig av støtte
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.