Vi husker en stolt og fornøyd Jonas Gahr Støre utenfor Hurdal hotell. I bakgrunnen Hurdalssjøen omgitt av skogkledde åser. Etter turbulente år som Ap-leder skulle drømmen gå i oppfyllelse. Støre skulle bli landets neste statsminister

Ved siden av han stod Trygve Slagsvold Vedum. Sp-lederen var sprekkfull av tilfredshet. SV var sendt hjem og Vedum fikk akkurat den regjeringen han hadde snakket om til de kjedsommelige det siste året.

Det var tid for en ny kurs for hele landet som vi er så glade i.

Det var vanlig folks tur.

Vanlig folks tur til å få korona.

I tillegg skulle folk i hele det langstrakte landet vi er gå glad i, få strømregninger de knapt trodde eksisterte.

Hverdagen: Den nye hverdagen etter glade dager i Hurdal. Her helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, statsminister Jonas Gahr Støre og Camilla Stoltenberg i FHI under pressekonferansen om koronasituasjonen i Marmorhallen. Foto: Annika Byrde/NTB

Meteren kom tilbake

Støre tenkte neppe på at han om seks-syv uker skulle stå på podiet i den kjente Marmorhallen og gjeninnføre meteren.

Vedum trodde neppe han måtte stå på Stortingets talerstol og forklare at det er uhyre krevende å gjøre noe med de høye strømprisene. Han hadde tross alt hadde brukt tre milliarder i statsbudsjettet til å kutte folk strømregning med opp til flere hundrelapper.

Virkeligheten kommer fort når du inntar regjeringskontorene.

Akkurat nå er det nok få som husker en smilende Støre stå i Vandrehallen og opplyse om at brillestøtten var gjeninnført sammen med med feriepenger til permitterte som en del av budsjettforliket med SV.

I valgkampen bruker politikerne store ord om at en skal jobbe døgnet rundt for å innfri et eller annet valgløfte. Når makten er vunnet ender de ofte opp med å jobbe døgnet rundt for å løse en eller annen krise de ikke var forberedt på skulle komme.

Blir husket for krisene

Erna Solberg blir muligens husket for å ha redusert tallet på kommuner og laget et forunderlig fylkeskart. Men først og fremst vil hun nok bli husket for hvordan regjeringen hennes håndterte koronapandemien. Dernest vil sikkert noen også minnes hvordan hun håndterte det brå oljeprisfallet i 2014.

Jens Stoltenberg ønsker sikkert å bli husket for et historisk løft i barnehageutbyggingen mens han var statsminister. Men de aller fleste husker han for måten han håndterte terrorangrepet i 2011. Muligens også hvordan han maktet å få Norge gjennom finanskrisen i 2008 og 2009.

Det er ofte krisene som setter sporene i historiebøkene. Ikke dag til dag-strevet med å få saker vedtatt for så å få dem gjennom i Stortinget.

Det kan også se ut som at det er en fordel å ha sittet en stund i statsminsterstolen før den første krisen slår inn. Erna Solberg hadde rundt ett år ved makten før hun fikk oljeprisfallet i fanget. Stoltenbergs rødgrønne regjering hadde sittet ved roret i rundt tre år da finanskrisen lå på bordet.

Støre rakk ikke bli varm i trøya før strømpriser og muterte koronavirus tok regien på hverdagen.

Så kan en si at koronapandemien og strømprisen var to varsla kriser. Spørsmålet er hvilken av dem som er verst?

Strømprisen er problemet

Vi tror det er strømprisen. Hvordan Støre og Vedum makter løse den tror jeg fort kan blir helt avgjørende for vanlige folks tillit til Ap og Senterpartiet.

Mens strømkrisen må løses, må koronakrisen håndteres. Der er det en forskjell.

Håndteringen er så langt ikke vært veldig imponerende. For kort tid siden var Støre og helseminister Ingvild Kjerkhol julebordenes store forsvarer. Nå er det aller fleste julebord avlyst til hotell og restaurantbransjens store fortvilelse.

Bare dager senere viste han handlekraft slik at vi akkurat nå bor i et delvis nedstengt land.

Men det er likevel strømkrisen som for alvor setter Støre på prøve. Strømpriser er til de grader politikk. Makter Støre løse strømkrisen på en måte vanlige folk er fornøyd med, kan det meste være glemt når vårsol i bakkane blenker.

Og da har Støre fortsatt god tid på seg til å sette kursen fram mot et nytt valg. Den tiden kan han komme til å trenge.