Løfter om tjenester nær folk og at vi skal ta hele landet bruk hadde neppe alene nådd opp i nyhetsbildet. Men når det krydres med påstander om at regjeringspartner Ap er medansvarlig for sentraliseringen i landsdelen, skaper det overskrifter.

En ganske uforpliktende tiltaksplan for å styrke den nordligste landsdelen hadde heller neppe havnet som toppsak i Dagsrevyen. Men når Trygve Slagsvold Vedum sier pengene skal tas fra byggingen av nytt regjeringskvartal, har han igjen lykkes med å sette dagsorden.

Mens Erna Solberg og Jonas Gahr Støre har kjørt buss og bil rundt i Trøndelag, har Vedum satt seg på hurtigruta. Han er nok godt fornøyd med seilasen så langt.

Vedum har neppe tenkt å gå stille i dørene i ukene som kommer. Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad sa til nettstedet Kampanje tidligere i år at hun forberedte seg på en skitten valgkamp, men at Senterpartiets skulle holde fokus på egen politikk og egne saker.

Gjennom lydmuren

Både Arbeiderpartiet og Høyre kan så langt konstatere at Sp jevnlig kommer til å legge inn en visitt hos deres politikk.

I den kakofonien en valgkamp er, dreier mye seg om å bryte gjennom lydmuren. Hvilke virkemidler en tar i bruk for å klare det er ikke uten betydning. Vedum og Senterpartiet beveger seg på stram line, både i forholdet til regjeringspartner Ap og når det gjelder å forvalte den nyvunne selvtilliten som kommer som følge av gode meningsmålinger.

Det som Sp-toppene nok er godt tilfreds med er at partiet ser ut til å ha klart å snu den nedadgående trenden de hadde på meningsmålingene utover våren.

Ifølge nettstedet Pollofpolls hentet Senterpartiet på snittet av de åtte nasjonale meningsmålingene i juni 100 000 velgere fra Høyre og Frp. Skal partiet klare et valgresultat på 17–18 prosent er partiet avhengig av å holde på disse velgerne. Ser en på velgervandringene er det kun Senterpartiet som klarer flytte velgere fra borgerlige side og over til rødgrønn side.

Da blir det viktig for partiet å unngå å bli klistret for nær de rødgrønne, les angripe Ap for å minne velgerne om det, og samtidig opprettholde fortellingen om sentraliseringen under Erna Solberg, les kutte penger til regjeringskvartalet og flytt milliardene til Nord-Norge.

Disse velgervandringene forklarer også hvorfor Vedum kom med utspillet om at en Ap-/Sp-regjering kan samarbeide med Høyre i blant annet forsvarspolitikk og oljepolitikken.

Hårfin balansegang

Med unntak av den åpenbare uenigheten om kontantstøtten og bio- og genteknologi, har Ap i liten grad slått tilbake på angrepene fra Senterpartiet. Det skjer neppe som følge av at lysten ikke er til stede, men også Ap-toppene ser at det er Sp som henter borgerlige velgere over til deres side, og de har ikke noen ønsker om at det skal stoppe opp. Dermed sitter de stille i båten og lar Vedum holde på.

Det spennende blir å se om denne balansegangen bærer hele vegen inn til valgdagen. Vedums avvæpnende latter har så langt virket som lynavleder hver gang han er blitt bedt om å konkretisere egen politikk. Det være seg hvordan politireformen skal gjøres om til hvilke kommunesammenslåinger som han vil løse opp igjen.

Til mindre konkret Sp-toppene er i disse saken til lettere blir det å tilfredsstille den store flokken av nyvunne sympatisører fra Høyre og Frp, og forhindre at høyresiden med gode grunn kan vise til rødgrønt kaos.

Derfor tror vi at de som håper at Sp-lederen under valgkampen vil bli tvunget til å gå fra slagord til konkret politisk innhold, kan bli skuffet. Det vil i hvert fall skje mot Vedums vilje. Partiet har funnet sin vinneroppskrift der Vedums folkelige latter er en viktig del som ikke skal veksles inn i konkrete og forpliktende løfter.

At Høyre og Frp vil forsøke er det ingen tvil om. Erna Solbergs eneste håp om fortsatt regjeringsmakt er at Sp-bobla sprekker og velgerne Vedum har rappet strømmer tilbake til sine gamle partier.

Det er akkurat nå fint lite som tyder på at det vil skje.