Med bærekraftig mener vi bedrifter som både har grønn miljøprofil, er lønnsomme og tilbyr gode arbeidsforhold.

I Møre og Romsdal etableres det over to tusen nye virksomheter i året, og det er ikke så verst. Problemet er at rundt 70 prosent av virksomhetene forsvinner. De overlever ikke sine fem første leveår, viser tall fra Innovasjon Norge.

«Dere mangler vekstbedriftene», tordnet professor Torger Reve på Verftskonferansen i fjor høst, og han har så rett, så rett. En rapport som Menon Economics har utarbeidet på vegne av Innovasjon Norge viser utviklingen av vekstbedrifter nasjonalt. Rapporten viser at andelen høgvekstbedrifter ble mer enn halvert i Møre og Romsdal over en tiårsperiode. I 2007 var andelen høgvekstbedrifter 20,6 prosent i fylket, mens den sank til 8,3 prosent i 2017.

Møre og Romsdal har dobbelt så høge eksportinntekter per sysselsatt, som det norske gjennomsnittet. Verdiskapinga som foregår her i fylket, er derfor av betydning for hele landet. Eksportnæringene er konsentrert om et fåtall næringer, og mange bedrifter har hatt svak vekst på grunn av omstillinger i oljesektoren siste åra. Det er derfor behov for å tenke nytt.

Beholde dagens velferdsordninger

I et langsiktig perspektiv har nemlig norsk økonomi store utfordringer:

Vi lever lenger, det blir færre yrkesaktive per pensjonist, statens utgifter går opp mer enn inntektene øker. Kort oppsummert må vi ha nyskaping og vekst, dersom vi skal beholde dagens gode velferdsordninger. Like viktig er det at all vekst må være grønn og bærekraftig, hvis vi skal nå klimamåla og berge kloden.

Sunnmøre og Nordvestlandet har lang tradisjon for entreprenørskap, og vi ønsker at denne regionen skal være best på bærekraftig innovasjon, også i framtida.

Forslag fra leserne

Prosessen med å finne kandidater til Nyskaperprisen starter med at vi ber Sunnmørspostens lesere om å foreslå bedrifter eller enkeltpersoner som fortjener å bli hedret. Det kan handle om bedrifter som har utviklet et nytt produkt, en ny produksjonsprosess eller som har gjennomført omstillinger som andre kan lære av. Deretter nominerer vi fem kandidater som blir presentert i Sunnmørsposten, og til slutt kårer vi en vinner.

I fjor var det Ålesundsfirmaet C Food Norway som vant prisen for sitt arbeid med å gjøre svømmeblærer til salgbar, attraktiv menneskemat. I juryens begrunnelse stod følgende: «Det skapes et helt nytt produkt av et restråstoff, dette betyr at det utvikles middagsretter og helsekost som er etterspurt av millioner av mennesker. Potensialet i ressursutnyttingen tilsvarer flere millioner porsjoner med eksklusiv suppe.» Videre påpekte juryen at det ble jobbet med automatiseringsteknologi for å optimalisere kvalitet og prosesser, samt nye teknologiske løsninger som bidrar til å øke foredlingsgraden lokalt.

Årets kandidater

I år er følgende selskaper nominert til Nyskaperprisen:

•Spilka Building Solutions AS som satser på redusert materialbruk ved bygging av hus

• Dipai AS som bruker kunstig intelligens til å skape bedre og grønnere løsninger.

•Effee Induction AS som jobber med industriell induksjonsvarme, og tilbyr robotisert sveising og varmebehandling på anlegg som er i full drift.

•Bingsa Gjenvinning AS som har gjennomført en stor snuoperasjon, og viser sirkulær økonomi i praksis

•Salmon Evolution ASA som utvikler landbasert oppdrettsanlegg.

Juryen er bredt sammensatt, med kompetanse både innen økonomi, miljøledelse og entreprenørskap. Nyskaperprisen er et samarbeid mellom Ålesund Kunnskapspark ÅKP, NTNU i Ålesund, Nordea, Sparebanken Møre, Sparebank1SMN, Næringsforeninga i Ålesundsregionen og Sunnmørsposten.

Prisen er et kunstverk, og den skal deles ut seinere i år.

Tidligere vinnere av Nyskaperprisen er Odim, Jets, Runde Miljøsenter, Farstad Shipping, Patogen Analyse, Ulmatec Pyro, Nordic Wildfish, Vard Electro og CFood Norway.