– Det var et naivt feilgrep.

Robert Habeck, Tysklands visekansler og klima- og næringsminister, var dønn åpen, ærlig og selvransakende i sitt innlegg på NHOs årskonferanse torsdag.

Han snakker naturligvis om Tysklands massive avhengighet av russisk gass. Denne avhengigheten ble innledet under Angela Merkels regjeringstid, gjennomført med byggingen av Nord Stream 1 og 2 og beseglet med sanksjoner og den antatte sabotasjen mot de to gassrørledningene i fjor.

– I dag er det ikke forståelig hvordan disse beslutningene ble tatt, sier Habeck.

Norske samfunnstopper fra næringsliv og politikk var samlet til NHOs årskonferanse torsdag under tittelen «Uro». Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Naivitet kan være kostbart. Det siste drøye året har gitt oss en dyrebar lærdom, en lærdom som ble enda tydeligere etter Russlands brutale overfall på Ukraina i februar i fjor.

Dette var også det dystre bakteppet for årets utgave av NHOs årskonferanse med tittelen «Uro».

Ikke bare er den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og verden snudd på hodet i løpet av de siste drøye 10 månedene. krigen og følgene av den har sendt sjokkbølger inn i verdensøkonomien og helt ned i hver enkelt sine lommebøker.

En av grunnene til dette, er at Vesten i altfor stor grad har gjort seg avhengig av russisk gass. Når Putin allerede i august i 2021 begynte å stramme inn gasskranene, sendte det Vest-Europa og store deler av verden inn i ei energikrise som vi ikke har sett maken til siden oljekrisa på 70-tallet.

Og det er ikke resultatet av uheldige omstendigheter, men av en villet politikk – en naiv villet politikk.

Habeck ser hvilken pris Tyskland betaler nå, og den regningen er det flere enn tyskerne som må betale for. Og mens land som Tyskland og Norge har økonomi til å cashe ut en del av merkostnaden til næringsliv og forbrukere, er det andre som sliter mer.

Land som Spania, Italia og en del av de tidligere østeuropeiske landene svir minst like mye, uten å ha like sterke statsfinanser i ryggen. Ved en langvarig energikrise kan det ha spiren til splittelse og sosial uro i seg.

Det er det siste vi trenger i kampen mot Putin og de antidemokratiske kreftene som er på frammarsj i verden.

Jens Stoltenberg innledet NHOs årskonferanse med en klar advarsel mot å være naive i samhandlingen med Kina og andre autoritære regimer. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Krisen vi står i nå, vil gå over. Kriser gjør gjerne det.

Lærdommen vi får med oss fra denne, må vi likevel ikke glemme. Den må føre til en større aktsomhet og mindre naivitet i samhandlingen med autoritære regimer framover, ikke bare med Russland – kanskje enda mer med Kina.

– Butikk er også politikk, var ett av budskapene Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, hadde til næringslivstoppene på NHO-konferansen.

Også han innrømmet å ha hatt en overdrevet tro på at handel og samhandel ville bygge ned murer og føre til mer frihet og mer demokrati.

Nå ser vi at nye murer bygges og autoritære regimer er på frammarsj. Nedrustning er erstattet av opprustning og høyspenning.

– Vi må ikke gjøre samme feilen med andre autoritære regimer, sier Stoltenberg med henvisning til hvordan Putin kunne ta nakkegrep på vestlige demokratier som energistormakt.

Kina er i motsetning til Russland en økonomisk stormakt.

Lenge har handel med Kina tjent oss godt. Norge har solgt olje dyrt, og importert andre varer billig fra lavkostland – først og fremst Kina.

Det gjør oss i dag sårbare.

Vi har alle et ansvar for å redusere den sårbarheten, myndigheter, politikere og næringsliv i fellesskap. Stoltenberg viste til det gamle uttrykket om at «krig er for alvorlig til å overlates til generalene» i en lett omskriving.

«Næringsvirksomhet er for alvorlig til å overlates til næringslivsledere», sa han til en lett humring fra en fullsatt sal av stort sett nettopp næringslivsledere.

Men humringen stilnet raskt.

For Stoltenberg har et vektig poeng. Om vi lar kommersielle hensyn alene ligge i bunn for vår handel med autoritære regimer, kan vi raskt igjen havne i samme økonomiske klemme som vi i dag står i overfor Russland.

Det er et ansvar som også næringslivet må være seg bevisst, også små og mellomstore bedrifter på Nordvestlandet.

Det er ikke lenge siden Bergen Engines var i sunnmørsk eie. Det er enda kortere tid siden denne bedriften var i ferd med å havne på russiske hender, og gi Russland tilgang på teknologi av forsvarsmessig betydning.

Alt basert på kommersielle vurderinger.

Vi kan ikke koste på oss å være så naive. Det gjelder alle bedrifter som sitter på teknologi og kompetanse som kan ha sikkerhetspolitisk betydning. Og det gjelder sikkerhet for å beholde kontroll over vital infrastruktur – alt fra eierskapet til havner til utbygging av framtidige 5G-nett.

Autoritære krefter er på frammarsj. Vi skal ikke frykte, men vi har grunn til uro. Den uroen må vi bruke konstruktivt.

I fellesskap.