– Eier du ikke skam i livet? Mener du virkelig at jeg må betale for å lese denne viktige saka?

Det er ikke uvanlig at det tikker inn slike meldinger i mailboksen min. Rett nok mye sjeldnere enn tidligere, men fortsett er det noen som blir provosert av pluss-saker, og mener vi må fjerne «betalingsmuren» på nett. Jeg er glad for at folk vil lese viktige saker, for god journalistikk handler nettopp om å formidle det som er vesentlig, aktuelt og relevant.

Vi i mediebransjen må selv ta mye av skylda for at ordet «betalingsmur» er blitt brukt om betaling for journalistikk på digitale flater. Det er et fullstendig meningsløst begrep. Hvem sier at de må innom betalingsmuren på Kiwi for å skaffe seg et brød?

Både brød og melk er livsviktige varer, likevel er de ikke gratis. Det koster penger å lage brød, og det koster penger å ha folk på vakt til alle døgnets tider. Sunnmørsposten har tatt betalt for journalistikk siden første utgave kom på gata i 1882, og uten abonnentene hadde vi ikke eksistert.

Rydde bort misforståelser

Jeg setter pris på tilbakemeldinger fra alle lesere, og prøver så godt jeg kan å svare enkeltvis. Det hender likevel at det glipper, og derfor kommer det et samlesvar her, for å rydde unna noen misforståelser.

Noen tror Sunnmørsposten får pressestøtte, men det stemmer ikke. Vi lever av de inntektene vi skaper selv, og slik ønsker vi at det skal være. Et solid økonomisk fundament sikrer fri og uavhengig journalistikk.

Denne uka presenterte vi årsresultatet for 2021, og vi må langt tilbake i Sunnmørspostens historie for å finne like gode tall. Abonnementsinntektene utgjør nå nesten 70 prosent av inntektene våre, og det forteller hvor viktig det er at noen vil betale for journalistikken. Takk til alle som abonnerer.

Når det blir hevdet at vi er grådige, i motsetning til NRK som gir bort alt innhold gratis, så beror det også på en misforståelse. NRK får nær seks milliarder kroner over skatteseddelen, fordi vi trenger en annonsefri allmennkringkaster her i landet. Poenget er at ingenting er gratis. All journalistikk koster penger, det er bare inntektsmodellene som er forskjellige.

Internasjonal undersøkelse

En ny undersøkelse viser at Norge er landet med høyest andel brukere med tilgang til nyheter som krever betaling (41 prosent). Dette kommer fram i den internasjonale medieundersøkelsen Reuters Institute News Report fra Universitetet i Oxford. Den er gjennomført sammen med blant andre Universitetet i Bergen, og støttet av Stiftelsen Fritt Ord. Formålet er å kartlegge hvordan folk bruker nyheter på tvers av plattformer og formater i en rekke forskjellige land.

I Norge svarer over halvparten av dem som betaler for nyheter, at de abonnerer på ei lokalavis. Smarttelefonen er det klart mest brukte nyhetsmediet, og 43 prosent bruker telefonen sin for å få dagens første nyheter om morgenen. I Norge har de etablerte redaktørstyrte mediene klart overgangen til digital publisering, og det er et særtrekk ved det norske markedet, sier Hallvard Moe, medieforsker ved Universitetet i Bergen, i en pressemelding. Norske medier nyter høg tillit, og har stor utbredelse.

Gode eksempler

Dagens situasjon i Europa, viser hvor livsviktig det er med fri, uavhengig journalistikk, og den koster det penger å lage. Det finnes så mange eksempler på god journalistikk.

Aftenpostens avsløringer om pendlerboliger på Stortinget har ført til nødvendig opprydding hos de folkevalgte. Bergens Tidende avslørte i fjor at motorprodusenten Bergen Engines var i ferd med å bli solgt til et russiskeid selskap. Denne produsenten, som har vedlikeholdsavtale med det norske forsvaret, kunne ha havna på russiske hender. Det betyr at russere kunne fått kontroll med våre skip som nettopp skal overvåke russisk aktivitet. Heldigvis ble salget stansa i tide, takka være BTs journalistikk.

I år har Sunnmørsposten blant annet satt søkelys på de mest ulykkesutsatte vegstrekningene i vårt område, og hva som gjøres for å forebygge at flere liv går tapt. Vi har også fortalt hvordan politiet klarte å avsløre et kriminelt nettverk som har forsynt ungdommer på Sunnmøre med dop. Den daglige journalistikken, som gjør folk i stand til å orientere seg om hendelser og politiske vedtak som angår dem, er grunnleggende viktig.

God, grundig journalistikk bidrar til et åpnere og mer gjennomsiktig samfunn, og er nødvendig for at demokratiet skal fungere. Det skaper trygghet å vite at noen passer på og varsler, både om det som er godt og gale.

– Jeg husker den ubehagelige følelsen av å ikke vite hva som foregikk, da vi var på ferie i Frankrike for noen år siden. Plutselig kom det flere helikopter på badestranda i nærheten av oss. Etter lang tid i uvisse klarte vi å finne ut at det hadde skjedd en drukningsulykke like ved oss. Uten en pålitelig nyhetskanal (på et språk vi forsto) var det vanskelig å orientere seg.

I alle samfunn er det behov for noen som kan rapportere om det som skjer. Et mangfold av medier, både små og store, bidrar til at vi kan speile ulike deler av samfunnet. Derfor er det gledelig at det er økende betalingsvilje for journalistikk i Norge.