Meldingen skal snart behandles i Stortinget, og det arbeides hardt fra mange for å få gjennomslag for sine interesser. Politisk råning observeres blant noen av dem som har interesser for, eller skal legge rammene for, næringen. Råning defineres som «å kjøre, helt eller delvis samla mellom to eller flere samlingssteder, kjøre gjentatte ganger gjennom et område, eller kjøring rundt på samlingsstedet».

Leveringsplikt

Mye av debatten knyttet til meldingen handler om hvordan leveringsplikten skal håndteres. Leveringsplikten består av flere plikter som i korthet går ut på at staten har fastsatt hvor mye av fisken som skal tilbys og hvor den skal tilbys (tilbudsplikt), hvilke produkter som kan produseres om fisken kjøpes av landindustrien (bearbeidingsplikt) og hvor aktiviteten skal foregå (aktivitetsplikt).

Leveringsplikt er knyttet til en andel av kvotene for fiske etter torsk og hyse med trål. Andelen utgjør noe over 10 prosent av det totale volumet som hvert år blir fisket av hele den norske fiskeflåten. Det har vist seg at en del av fisken som er omfattet av leveringsplikt, ikke blir kjøpt og bearbeidet der det er lagt til rette for det.

Regionalisere

Regjeringen foreslår å regionalisere leveringsplikten, oppheve bearbeidingsplikten og sette ned en kommisjon for å se på hvordan aktivitetsplikten kan avvikles. Det tas til orde for en kommisjon som skal se på opplegget.

Flere politiske prosesser de siste årene har vist at det i all hovedsak er to synspunkter knyttet til leveringsplikten: Det ene er et krav om at arbeidsplasser fortsatt skal sikres gjennom statlig regulering. Dette fremmes i hovedsak av lokale og regionale interesser. Det andre er at mangelen på konkurransekraft er den underliggende utfordringen, og at pliktene til en viss grad er årsaken til dette. Dette synspunktet blir fremmet av mange eksperter, næringsorganisasjoner og næringsaktører.

Meningsløst

Å opprette en ny kommisjon for å gå gjennom hele ordningen med leveringsplikt er meningsløst.

Som bakteppe til den nye Sjømatindustrimeldingen var det en stortingsmelding i 2013, det har vært en offentlig utredning og det har vært flere omfattende høringsrunder bare de tre siste årene.

Det bør foreligge nok kunnskap til å konkludere saka. Seminaret er over. Nå handler det om å ta stilling og prioritere.

Forslaget om nok en kommisjon viser mangel på kunnskap, mangel på innsikt og mangel på vilje til å ta beslutninger. Sjømatnasjonen Norge trenger politiske visjoner og vilje til handling. Sjømat er en del av løsningen for den fremtidige velferden i landet. Da må det tas beslutninger.

En ny kommisjon gjør visa lengre, ikke bedre. En kommisjon vil være politisk råning – som å kjøre fra bensinstasjonen til rundkjøringen og tilbake for å se og bli sett, uten at det skjer noe nytt.

Hovedlinjene i Sjømatindustrimeldingen går i riktig retning. En avvikling av aktivitetsplikten vil heller ikke føre til industridød. Nå må politikerne bestemme seg for hva de vil.

Ikke kjøre rundt og rundt.