Litt fakta: Neonatal intensiv seksjon er en av tre seksjoner ved barneavdelingen og ligger på Åse sjukehus i et nybygg. Den gir enerom til de premature barna. Den stod opprinnelig på prioriteringslisten etter nytt sykehus i Molde, men ble bygget etter løfte fra daværende helseminister om at det ikke skulle forsinke byggingen av nytt sykehus. Det var en fornuftig og god investering.

Gevinsten av et slikt tilbud omtales i Norsk Legeforenings tidsskrift nr. 21/2014:

  • Tillater familiefokusert behandling, hvor foreldrene er de viktigste personene i barnets liv og skal stå i første rekke i pleien av barnet. Dette bryter med den tradisjonelle medisinske modellen, hvor avdelingen er utformet for at medisinsk personell skal bevege seg lettest mulig rundt i et åpent landskap.

  • De som har ligget på en post operativ avdeling vil kjenne igjen i modellen.

  • Enerom tilrettelegger for ubegrenset samvær med barnet for foreldrene, i samsvar med FN sin barnekonvensjon og pasient og brukerrettighetsloven § 6-2.

  • Et åpent landskap kjennetegnes av støy (lys og lyd), mindre skjerming av familien og muligens mindre tilknytning mellom foreldre og barn.

  • – Resultatmessig er det ikke mulig å skille Ålesund og St. Olavs, erkjenner medlem i ekspertgruppe som anbefaler å sentralisere tilbudet for premature barn i Trondheim.

  • Familiefokusert behandling gjør foreldrene tryggere og gir 2-3 ukers tidligere utskrivning. Prematur-avdelinga i Ålesund Reagerer kraftig på nyfødt-rapport

Vi vet i dag at kroppskontakt senker blodtrykket, normaliserer puls, styrker immunforsvaret og virker smertestillende. Jeg fikk med selvsyn se hvordan verdiene på respiratoren bedret seg, når mors hånd kom inn i kuvøsen og forsiktig berørte dette alt for tidlig fødte barnet.

I dette perspektivet blir et ensidig fokus på høyt spesialiserte legetjenester utilstrekkelig. Det er, etter min menig, ikke nok å ha fokus på at en har nevrokirurg på vakt eller bakvakt, når barnets helseutvikling også er avhenger av så mange andre faktorer. De siste årene er det født 16 barn før uke 26 i Ålesund, mot 20 barn i Trondheim. Det er en marginal forskjell. Det er for små tall til å konkludere med hensyn til overlevelse og andre vesentlige faktorer. Et godt og nært samarbeid mellom enhetene er absolutt nødvendig.

Den erfaring jeg sitter igjen med etter å ha fulgt et prematurt barn fra fødsel, under opphold på Neonatal avdeling i Ålesund, via utskrivelse og frem til i dag er at den hjelp som ble gitt har vært faglig upåklagelig og gitt Linnea og foreldrene den beste start i livet hun kunne fått, forholdene tatt i betraktning. Vi har fått en gave som vi ikke kan få takket nok for. Dette er ingen selvfølge, det vet vi. Vi kan lese statistikk!

Jeg har lest hele ekspertutredningen som konkluderer med å anbefale at barn født < uke 26 skal behandles ved St. Olavs Hospital, mens barn født senere kan bli født i Ålesund. Dette er ikke enkelt. Vi kan ikke la de minste og mest sårbare få et faglig svakere tilbud fordi praksisen derfra kommer andre alvorlig syke barn til gode. Det må være det beste tilbudet for det enkelte barn, eller gruppe barn.

Nærhet til hjem og familie er viktig, men ikke viktigere enn det totale tilbudet. Det er når dette bidrar til at det totale tilbudet rundt barnet øker barnets overlevelsessjanser at dette blir vesentlig. Det er når topp lokaliteter og som rapporten sier om Ålesund «Dekningen av spesialsykepleiere er svært godt ivaretatt» jeg konkluderer at tilbudet i Ålesund bør opprettholdes, selv om legedekningen ikke er god nok. Dette er ikke fordi jeg selv er sykepleier, men fordi jeg har sett betydningen av topp kompetanse på personene nærmest de små og deres foreldre. Rapporten viser at Trondheim og Oslo for den del sliter med å få en tilsvarende god spesialsykepleier dekning. De har heller ikke så gode lokaliteter.

Jeg er kjent med at St. Olavs Hospital ønsker å bygge om til flere enerom og familierom. Det er bra at de videreutvikler sitt tilbud. Det er godt for alle barna som i fremtiden vil trenge deres tilbud. Noen for av vårt fylkes for tidlig fødte barn har måttet og vil også i fremtiden måtte overførers hit fra Ålesund for kortere eller lengre tid. Da vil vi at de også der får det best mulig.

Mitt håp er at det er barnets behov for ytterligere kompetanse, som kirurgi som avgjør dette, ikke alene uken barnet fødes i.  Å overleve og få minst mulig følger av å møte verden så alt for tidlig er avhengig av mange faktorer. Det gode og erfarne fagmiljøet ved Neonatal intensiv seksjon i Ålesund er en sentral faktor her. La oss ta vare på det og la det utvikle seg, styrke samarbeidet innen helseforetaket, ikke skape usikkerhet og svekke det.

Et paradoks:

Det er et forhold som undrer meg: Samtidig som sykehuset i Ålesund kjemper for å beholde dette tilbudet og mot sentralisering til Trondheim, kjemper de tillitsvalgte legene der en kompromissløs kamp for å frata det fremtidige fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal de sentralsykehusfunksjonene Molde sjukehus har i dag. Legene i Ålesund argumenterer i sitt høringssvar til «Organisasjonsutvikling Helse Møre og Romsdal HF-del 1» også for å samle all traumekirurgi i Ålesund med nasjonale retningslinjer, pasientgrunnlag, bredde, volum, robuste fagmiljø og seksjonerte vaktordninger som argument for å kunne gi god pasientbehandling.

Men bildet er ikke så enkelt, hverken for de små eller de som skal overleve en operasjon. Denne uken publiserte det engelske tidsskriftet BMJ en stor undersøkelse om dødelighet knyttet til sykehus med stort volum på akuttkirurgi opp mot sykehus med mindre og små volum (http://www.bmj.com/content/353/bmj.i2054). Dette viser at sentralisering av akuttkirurgi ikke støtte for lavere dødelighet ved mindre og små operasjonsvolum.

«Why change a winning team»? spør foreldrene som samler inn både pengestøtte og politisk støtte til fortsatt tilbud til de aller minste og mest sårbare barna som i dag får tilbud ved Neonatal intensiv seksjon i Ålesund i en sang du finner på Youtube. Det er et godt spørsmål, men gjelder det ikke det også tilbud som i dag gis utenfor Åse sjukehus? Hvorfor rive ned og svekke tilbud som fungerer bra, uavhengig av om tilbudet er i Ålesund, Molde eller Kristiansund?

Er det en utopi for oss som bor i dette fylket at vi kan trekke sammen og verne om det som fungerer bra, til innbyggerens beste, fra de yngste til de eldste? I dag fremstår vi flinkere til å ødelegge for hverandre enn å stå samlet, støtte og oppmuntre hverandre. Det blir vi alle tapere av.

På Nordmøre vil nok noen si at jeg ikke har tatt med barneavdelingen i Kristiansund. Dette er et leserinnlegg med plassbegrensning, men jeg håper at det nye fellessykehuset på Hjelset vil få med seg de faglige ressursene fra Kristiansund og at sykehuset med et befolkningsgrunnlag større enn sykehuset i Ålesund vil få en barneavdeling det skinner av. Samtidig håper jeg at Neonatal intensiv seksjon i Ålesund forblir den spydspiss det er for fylkets minste, der reiseavstand tilsier det. La oss sammen bevare de gode fagmiljøene vi har i fylket. Vi trenger dem, ofte før vi aner.

Sigurd Erik Heiervang

Bestefar til Linnea og sykepleier