Implantatet består av elektroder som plasseres i sneglehuset (cochlea) i det indre øret og kobles til et slags høreapparat på utsiden av hodet. Lydimpulsene sendes fra cochlea videre til hjernen, som tolker lydbildet. De som har utbytte av CI, har en fungerende hørselsnerve. Samtidig bør hørselen være så dårlig at personen har lite utbytte av høreapparat. Etter inngrepet forsvinner eksisterende hørselsrest, og dermed blir en person som faktisk kunne høre ved hjelp av høreapparat, helt døv. For de fleste blir CI vellykket, og med god øvelse kan den hørselshemmede/døve etter hvert forstå hva folk sier. Andre lyder blir også forsterket, slik at det blir lettere å oppfatte for eksempel biltrafikk og musikk. CI er høyteknologi kombinert med finstilt kirurgi.
Variabel effekt
Når foreldre får vite at deres nyfødte barn har svært svak eller ingen hørsel, får de informasjon om muligheten for CI. Barn som får operert inn cochleaimplantat på begge sider i løpet av første leveår, har mye større sjanse til å utvikle et bra talespråk enn der operasjonen utsettes. Voksne døve kan også søke om å få CI, vanligvis da på bare en side. Hvor vellykket CI er for både barn og voksne, varierer. For mange betyr CI en mulighet til å kommunisere via talespråk. For andre skaper CI støy og ubehag.
Nevnte TV2-programmer fikk tydelig fram denne forskjellen. En voksen familiefar valgte faktisk å koble fra sitt cochleaimplantat. Han ville heller være helt døv og lære seg tegnspråk, noe både han og resten av familien etter hvert behersket fint.
Sprikende råd
Jeg forstår godt foreldres ønske om at deres døve barn skal kunne høre og snakke norsk. Språk og kommunikasjon har betydning for det meste i livet. Ingen ønsker at deres kjære skal falle utenfor det sosiale fellesskapet.
«Være normal – ikke døv» er nok håpet som fører mor og far til Rikshospitalet med sitt barn for utredning og forberedelse til CI-operasjon. Ingen bør klandre dem for det. Det er ett viktig spørsmål som foreldre blir stilt overfor, og der rådene fra fagfolk spriker i flere retninger: Skal barnet lære tegnspråk selv om det har CI?
En god ting
Jeg har jobbet som tolk for hørselshemmede/døve i mange år. Mitt soleklare råd til alle som får døve eller sterkt tunghørte barn, er: Sørg for at barnet lærer seg tegnspråk jo før jo heller og lær det selv! La resten av familien og venneflokken lære det! CI er en god ting, men samme hvor bra det fungerer, er det ikke en fullverdig erstatning for normal hørsel. Det er mange situasjoner der implantatet ikke hjelper stort. Er det mye støy i rommet, blir denne forsterket og skaper lett kaos i hodet til CI-brukeren. I for eksempel svømmehallen eller på fotballtreningen må CI-apparatet av.
Om det regner ute, blir en person med cochleaimplantat i praksis helt døv. I slike situasjoner har de som behersker kommunikasjon med tegn/tegnspråk, et klart fortrinn fremfor de som kun baserer seg på hørsel gjennom CI.
Tospråklig – helgardert
Et barn som får operert inn cochleaimplantat og i tillegg tidlig lærer seg tegn/tegnspråk, er langt på vei helgardert for fremtiden. Foreldre gjør sine CI-opererte barn en bjørnetjeneste hvis de utelukker tegnspråk og vil at barna kun skal satse på sin hørsel gjennom implantatet. Forskning og erfaring viser at barn som også lærer tegn, lærer og forstår talespråk minst like fort som de som kun satser på hørsel og talespråk. Og viktigst av alt: Tospråkligheten gjør at barnet kan veksle mellom de ulike kommunikasjonsformene når situasjonen krever det. Dette gjør barnet i stand til å benytte tegnspråktolk når CI-apparatet ikke kan benyttes. På fotballtreninger, i svømmehallen, når det regner ute, når en blir sliten og vil ha en pause fra all lyden og i mange andre situasjoner bidrar tegnspråktolken til at barnet med CI blir inkludert i all kommunikasjon som foregår. Det samme gjelder når mange samles og prater i munnen på hverandre. Uten tolk kan det selv for en dyktig CI-bruker bli utrolig slitsomt å delta i samtalen. Dette gjelder selvfølgelig alle hørselshemmede/døve. Men det er veldig lett å tro at en person med cochleaimplantat hører «alt», og dermed glemmer vi å ta nødvendige hensyn. Om en ikke kan tegn eller tegnspråk, så hjelper det mye om en har ansiktet vendt mot den hørselshemmede og er tydelig med munnen når en snakker.
Tolketjeneste
Alle NAVs hjelpemiddelsentraler formidler tolketjenester for hørselshemmede/døve og tolk/ledsaging for døvblinde. For hørselshemmede/døve som ikke kan tegnspråk eller tegn til tale, kan skrivetolking (teksting) være et godt alternativ, enten de har CI eller ikke. Hvert år formidles tolkehjelp til flere tusen hørselshemmede/døve, inkludert mange brukere med implantat. Retten til tolk er lik for CI-brukere og andre hørselshemmede/døve/døvblinde. Kostnadene dekkes av folketrygden eller andre offentlige institusjoner. Som regel vet CI-brukerne selv når de bør bestille tolk og når de kan klare seg fint uten.
Alle kan lære tegn
Noen er kanskje redde for å ikke klare å lære tegnspråk, eller de synes det er flaut å bruke tegn. Jeg håper at ikke en slik frykt skal hindre CI-opererte eller andre i å lære seg tegnspråk. Det viktigste er å prøve så godt en kan og ikke være redd for å gjøre feil. Tegnspråk er et fullverdig språk med alle ingredienser et sjølstendig språk skal ha. Det tar flere år å bli skikkelig god i tegnspråk, men alle kan lære noen tegn og begynne med å bruke de 3–400 naturlige tegnene som alle kan – enten en er klar over det eller ei. Mer bruk av tegn og tegnspråk vil gjøre livet bedre for både CI-brukere, andre hørselshemmede og deres omgivelser.