Kronikk mandag 25. april:

– Sosial dumping starter i strandsonen

Norske sjøfolk blir satt i land på grunn av sosial dumping. Makthaverne vil ikke gjøre noe med det. Kompetanse Norge kunne nytt godt av, vil dermed forsvinne.

Norske sjøfolk: Norske sjøfolk vil aldri konkurrere på pris med arbeidere fra lavkostland. Norske sjøfolk kan bare konkurrere på kompetanse, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto 

Det er ikke bare Ole Gunnar Solskjær, fredsprisen og ostehøvelen vi er kjent for der ute

Kronikk

Like rettigheter har alltid stått sterkt i Norge. Allikevel opplever norske sjøfolk at regjering og politikere tilrettelegger for sosial dumping på deres arbeidsplass

I mange år har sjøen vært et naturlig arbeidssted for norske kvinner og menn som ville oppleve verden og videreføre og bygge opp en kompetanse Norge har blitt verdenskjent for. Lovligjøring av sosial dumping gjør at dette går mot slutten. Kompetanse vi kunne trengt når oljen tar slutt, forsvinner.

Kan berge kompetansen: Sjømannsforbundet gleder seg over utvidet permittering

Stopper i strandsonen

Sjøfartsorganisasjonene har i mange år kjempet for å allmenngjøre tariffer på norsk sokkel. Enkelt forklart betyr dette at alle som jobber i norsk farvann skal ha norsk lønn.

Det skal være lik lønn for likt arbeid i Norge. Dette burde ikke være et unntak. Om man jobber i en butikk, på en fabrikk eller som telefonselger er lønnen den samme om du er fra Norge eller Polen. Det er trist å se at dette gode regelverket slutter i strandsonen.

Både den sittende og den forrige regjeringen har avstått fra å sette saken på dagsorden, gjemt bak et slør av skumle ord som «særegen proteksjonisme» og «internasjonalt konkurransedyktig arbeidsmarked».

Begge er vendinger sittende næringsminister har valgt når hun svarer på spørsmål om temaet. Begge er også argumenter som er motstridende med virkeligheten man møter.

Se båtene på kartet: Nær 40 skip i opplag i Nordvest

Ingen særordning

Argumentasjonen om at dette ville vært en særegen proteksjonistisk ordning er et rent falsum. Flere av sokkelstatene der norske rederier opererer, har beskyttelsesordninger.

Brasil har krav om at 2/3 av besetningen må være lokale. I Australia er tariffen almenngjort. Alle som jobber der skal motta fastsatt australsk tariff. Til og med land som Kongo og Angola har strenge krav til lokale arbeidere på alle skip som opererer i deres farvann.

Konklusjonen er enkel; det vil ikke være en norsk særordning. Det er derimot naturlig å beskytte den erfaringsbaserte kompetansen det har tatt så lang tid å bygge opp.

Britisk fagforbund ut mot Farstad

Farstad Shipping får sterk kritikk fra et britisk fagforbund som påstår at britiske sjøfolk blir sagt opp og vil bli erstattet av asiatisk mannskap.


Kompetanse

Argumentet om at norske sjøfolk må være konkurransedyktige internasjonalt er vanskeligere å tilbakevise. Det er et faktum at sjøfarten i stor grad er internasjonal. På de syv hav finnes det få regler om arbeidskraft og sosial dumping. Det er likevel et dårlig argument i denne debatten.

Norske sjøfolk vil aldri konkurrere på pris med arbeidere fra lavkostland. Norske sjøfolk kan bare konkurrere på kompetanse. Det er en grunn til at mange store rederier, både norske og utenlandske, benytter norske sjøoffiserer.

Allmenngjøring av tariffen vil sørge for en trygg havn for videre kompetansebygging i Norge. Slik blir sjøfolkene internasjonalt konkurransedyktige.Regjeringen har vedtatt å styrke nettolønnsordningen for norske sjøfolk. Det er et godt tiltak, men for lite og for sent.

Når man i tillegg kan lese at regjeringen stolt proklamerer at de skal redde arbeidsplasser på sjøen ved å åpne for at Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) skal få innpass på norsk sokkel faller alt i grus.

Et NIS-registrert skip har i gjennomsnitt 13 prosent nordmenn ombord. Da blir det for dumt å si at man redder norske sjøfolk gjennom et slikt vedtak. Man redder den norske reder. Det er greit å kjempe for de også, men da må man være ærlig om intensjonen.

Gjør som mer enn 26.000 andre - følg smp.no på Facebook

Forslaget som er presentert, er riktignok bare en oppmykning sammenlignet med dagens regelverk, men det er starten på slutten. Når man i bakhodet har tallene fra det maritime strategiutvalget regjeringen oppnevnte, der det kom frem at ¼ av norske redere ønsker å kvitte seg med «dyr» norsk arbeidskraft og erstatte det med arbeidere fra lavkostland, er det vanskelig å være udelt positiv til regjeringens forslag om å redde de norske sjøfolkene. Disse tallene er fra før den pågående krisen. Det er tvilsomt at de har blitt lavere nå.

Berører mange

Det er mange tusen som jobber på sjøen. Om man legger tall fra Maritimt forum til grunn, er det over 100.000 mennesker som direkte eller indirekte jobber med sjøfart i Norge.

Det kan bli en samfunnsøkonomisk kostnad vi ikke har sett maken til i dette landet, om en stor andel av disse mister jobben. Det er ikke slik at det nødvendigvis nytter med omskolering. Kompetansen man har opparbeidet seg på havet, er ikke lett overførbart til landyrker.

Det er lite sannsynlig at en 55 år gammel matros med 40 års erfaring fra havet lett kan finne seg en jobb som passer om arbeidsplassen forsvinner.En av de viktigste innovasjonsdriverne i dette landet er den maritime klyngen. Denne skaper ringvirkninger som ikke bare begrenser seg til Sunnmøre eller Hordaland, men til hele verden.

Miljøvennlig renseteknologi, avanserte posisjoneringssystemer og gode sikkerhetsløsninger har sitt utspring i behov som har blitt drevet frem av norsk sjøfart med tilhørende virksomhet.

Stolthet

Når man i tillegg ser at de norske standarder innenfor miljø, sikkerhet og arbeidsliv blir eksportert til resten av verden, nettopp fordi Norge er et foregangsland i skipsfarten og industri knyttet opp mot dette, kan vi klappe oss stolt på brystet. Det er ikke bare Ole Gunnar Solskjær, fredsprisen og ostehøvelen vi er kjent for der ute.

Det er derfor vi må almenngjøre tariffen på norsk sokkel, slik at vi kan opprettholde, ikke bare en av de viktigste tradisjonene, men også grunnsteinen til en av de viktigste verdiskapende næringene vi har. Alt sjøfolk ber om er å få de grunnleggende rettighetene de burde hatt for lenge siden.

Jens Folland
Hovedtillitsvalgt Farstad Shipping ASA