Et høyhus er en bygning som er vesentlig høyere enn vanlig bebyggelse i et område. Det blir derfor godt synlig i landskapet. Historisk sett har det alltid vært viktige institusjoner som har markert seg i bylandskapet ved bruk av høyde. Diskusjoner om høyhus dreier seg hovedsakelig om arkitektur og estetikk, selv om også andre problemstillinger er viktige.

Det første virkelig store boligprosjektet Ålesunderne ble kjent med, er «Pippi» – en gedigen blokk ved Husafjellet, som ble vedtatt av bystyret i 1970. 215 meter lang skulle den romme i alt 348 leiligheter (ca. 1050 personer), butikker, frisører mm. På taket var det tenkt et felles basseng og løpebaner for mosjon. Den gang ville Pippi blitt Nord-Europas største boligblokk.

Bystyret forkastet vedtaket 3 år senere etter iherdige protester fra byens befolkning og lite støtte i det politiske miljø.

Legger føringer

Mye har skjedd siden den gang…. Samfunnsdelen i kommuneplanen for 2015–2027 ble vedtatt i bystyret 28. januar i år. Dette er den kommunale overordnede planen for Ålesund og utviklingen fram til 2027.

Den legger føringer for den kommunale aktiviteten og er dermed et viktig beslutningsgrunnlag for de kommunale virksomhetene, og skal bidra til å sikre forutsigbarhet i planleggingen.

Vi kan blant annet lese:

«Utvikling av sentrum på en måte som styrker og viderefører byens særlige identitet og karakter med utgangspunkt i den eksisterende bystrukturen, jugendstilbebyggelsen og nære forhold til fjorden og havet.» Og det står videre:«Fortettingen skal konsentreres i en 500 meters sone langs hovedkollektivaksen Sentrum-Moa.»

I forbindelse med disse to punktene, er det et særlig interessant element å tenke omkring høyhus. Hvordan kan slike hus bidra til å framheve viktige deler og viktige strukturer i en by? Hvordan kan høyhus ha innvirkning på etablerte landemerker, skygger og solforhold, og hvordan blir de historiefortellende strukturer i dette bildet?

Bør begrenses

Ålesund sitt historiske sentrum finner vi hovedsakelig langs Brosundet, og dette ligger lavt i terrenget. Dersom våre felles historiske bygg fremdeles skal få markere seg, bør byggehøyder i og nær sentrum begrenses.

Hensyn til verneinteresser, til landemerker som Fjellstua og Aspøy skole - og ikke minst - hensynet til Brosundet må være førende. Dette har ikke vært på agendaen i Ålesund kommune - om hvor vi ønsker høyhus og hvor vi ikke ønsker høyhus. Vi har noen fragmenter av dette - litt stykkevis og delt, men ikke helt. NMK trinn II og utbyggingen av Volsdalsneset er to eksempler.

I 2015 ble reguleringsplanen for Ålesunds sentrale sjøside vedtatt. Kvartalsstrukturen er her tilpasset eksisterende bystruktur.

Hovedkonseptet bygger på en småskaladimensjon som kjennetegner jugendbyen, og ikke en videreføring av skalaen som er lagt til grunn for rådhuset. Rådhuskvartalet med rådhusblokken, som ble ferdigstilt i 1980, danner et markant landemerke i 11 etasjer.

Bebyggelse innenfor planområdet for sørsida, er i hovedsak planlagt oppført i 3-5 etasjer. Rådhusets høyde og utseende blir dermed ganske ruvende, samtidig som det gir et mykere bilde sett fra innseglingen fra Borgundfjorden. Men slik må det være - rådhuset blir ikke flyttet, uansett hva man skulle mene.

Identitet og bymiljø

Helhetlige byutviklingsplaner må ligge til grunn for plassering av flere høyhus i Ålesund. Her må tas særlige hensyn til landskap og topografi. Høyhusprosjekter må dermed behandles på to nivåer: først i områdesammenheng og deretter i detaljplan, der lokale hensyn blir best ivaretatt.

Hensyn til eksisterende identitet og bymiljø, til menneskelig tilstedeværelse og til lokalklimatiske forhold, må tillegges særlig stor vekt i vurderingen av forslag til nye høyhus i Ålesund. Og for å kunne få til dette, må vi ha en plan for høyhus gjeldende for hele kommunen.

Et høyhusprosjekt dreier seg om mer enn spørsmål om arkitektur, estetikk og form. Også sosiale og kulturelle forhold må tas med i en slik plan.

Hvilken rolle er huset tiltenkt i forhold til byen som helhet? Hvordan vil et høyhus påvirke bydelen og livet der? Hvilken rolle skal huset ha for det lokale næringsliv eller for boligpolitikken i kommunen? Hvilken identitet ønsker vi at byen og bydelen det oppføres i skal ha? Og skal vi tillate høyhus langs hele hovedkollektivaksen Sentrum-Moa? Eller er det nettopp hovedkollektivaksen som skal skjermes for høyhus, slik disse ligger mer perifert?

Høyhusstrategi

Denne debatten er det på tide å ta i Ålesund - vi er en by i vekst og som vil bli fortettet. Spørsmålet er hvor og hvor høyt denne fortettingen skal skje. Vi kan ikke vente og risikere «klar, ferdig…. For sent!» La oss være i forkant og ha en felles forutsigbar plan for dette.

Nettopp derfor bør det utarbeides en egen Høyhusstrategi for Ålesund kommune. Formålet er å legge til rette for en mer systematisk bygging av høyhus og punktbygg. Dette for å øke antallet boliger og arbeidsplasser samtidig som det skal gi identitet og arkitektur som tilfører byen merverdi.