Dette utgjør over 6,5 % av barna i fylket. Byer som Ålesund, Kristiansund og Molde har alle en andel et godt stykke under landsgjennomsnittet på 9,4 %.

Det er likevel over 1000 barn det er snakk om i disse tre kommunene til sammen, som vokser opp i familier med lav inntekt, og er særlig sårbare for å oppleve fattigdom.

Kostbart for samfunnet

Barnefattigdom er uakseptabelt for barna det gjelder – og den vil bli kostbar for samfunnet på sikt.

På den nye nettressursen barnefattigdom.no ligger et nytt indikatorsett om barnefattigdom basert på registerdata fra SSB. Siden er et verktøy for kommunene til både å identifisere omfanget av barnefattigdom i egen kommune og fylke, og til å sette inn målrettede tiltak for å nå frem til og hjelpe de barna som trenger det.

Over 90.000 barn i Norge lever i dag i fattige familier, og antallet har økt jevnt siden begynnelsen av 2000-tallet.

Parallellsamfunn

Vi ser tendenser til at velstandssamfunnet er i ferd med å bli et parallellsamfunn. Barn har rett til likeverdige tjenester uansett hvor de bor i Norge, men UNICEF Norges kommuneundersøkelse i fjor høst viste at virkeligheten ikke er slik.

Analysen viste til dels store forskjeller i omfang og kvalitet på tjenestene, også mellom kommuner med ganske likt utgangspunkt.

Mangler vanlige goder

Relativ fattigdom defineres internasjonalt ut fra forventningene i samfunnet du lever i. I Norge kommer fattigdommen til uttrykk på en annen måte enn i andre land.

Den handler om barn som mangler de godene andre barn tar for gitt. Har du de skoene du trenger, ferietur i vente eller penger til å kjøpe gave når du blir bedt i bursdag?

Hvis ikke er sjansen for at du vil oppleve sosial isolasjon betraktelig høyere enn gjennomsnittet. Barn trenger relasjoner med jevnaldrende for å ha et godt liv.

Ungdommen selv sier at det verste med å være fattig er at du ikke kan delta på det andre kan.

Kommer i ond sirkel

Stadig flere barn og unge føler seg utenfor som følge av dårlig økonomi. I UNICEFs siste levekårsrapport oppga hele 4,5 prosent av norske barn at de opplevde dårlig livskvalitet.

Ungdata viser at barn i lavere sosiale lag deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter og bor trangere.

Vi ser også en signifikant sammenheng mellom dårlig familieøkonomi og psykiske helseproblemer hos barn.

Skolegang trekkes ofte fram som nøkkelen til sosial utjevning og mobilitet. Tidlig innsats fra barnehagealder er nødvendig for å unngå at barn blir hengende etter språklig, faglig og sosialt. Hvordan du klarer deg på skolen de første årene påvirker hvordan du gjør det på videregående, og dersom du ikke fullfører utdanningsløpet er sjansen for at du kommer i jobb mindre.

Da står du i fare for å overføre de økonomiske problemene fra din egen barndom til neste generasjon, og familien kommer fort inn i en ond sirkel.

Felles innsats

Myndighetene har avsatt mye ressurser for å motvirke de uheldige konsekvensene barnefattigdom kan føre med seg. Blant annet får kommuner og organisasjoner tilskudd slik at barn skal slippe å oppleve å bli ekskludert fra ferie- og fritidsaktiviteter.

I den nylig inngåtte fritidserklæringen går kommunene, frivilligheten og staten nå sammen om en felles innsats for at alle barn skal få mulighet til å regelmessig delta i en organisert fritidsaktivitet.

Barnefattigdom bekjempes med kunnskap og tidlig, langsiktig innsats. Med Bufdirs nye indikatorsett på barnefattigdom.no og UNICEF Norges kommuneundersøkelse har lokale beslutningstakere fått viktige verktøy som kan skape resultater i arbeidet med å sikre bedre oppvekstsvilkår for alle barn. Slik kan Norge bli et godt sted å vokse opp – for alle.