Kronikk 28. september:

«Mens vi venter på byantikvaren»

Stadig vekk fremlegges nye byutviklingsprosjekter som skal gjøre Ålesund attraktiv i fremtida. Det kulturhistoriske bygningsmiljøet – byens største ressurs på lang sikt – er i praksis et fraværende tema.

Verdifullt: Originale tredører fra et jugendhus i Ålesund sommeren 2014 plassert i en container. Verdifulle dører, listverk og vinduer av topp estetisk og materiell kvalitet fra gjenreisingsbebyggelsen etter bybrannen fjernes i hopetall. Ingen instanser i byen med makt og myndighet synes å bry seg nevneverdig om å bevare denne viktige kulturarven. Foto: Torgeir Melsæter 

Gode argumenter for bevaring av Ålesunds bygningsmiljø synes å prelle av på politikerne

Kronikk

Kronikkforfatter Torgeir Melsæter, historiker Dr.  Foto: Privat

På seinsommeren i fjor ble et folkemøte om byutvikling og arkitektur arrangert i Ålesund. Undertegnede innledet møtet ved å trekke opp historiske fakta fra de siste 50 års vernedebatt i Ålesund. I panelet satt toppkandidater til bystyret for i alt sju politiske partier.

Folkemøtet rettet søkelys mot den prekære situasjonen Ålesund by befinner seg i når det gjelder bruk og bevaring av byens internasjonalt anerkjente bygningsarv. Samtlige politikere i panelet var enige i at vi må bevare det arkitektoniske og kulturhistoriske særpreget i Ålesund. Men hvor mange av dem skjønner hva dette faktisk innebærer?

Her kan du lese flere saker om byutvikling i Ålesund.

Byutvikling

I dagens byutviklingsprosjekter synes tankegangen om å gjøre noe nytt å være rådende. Argumenter for at eldre strukturer, stiler og praksis har høyere verdi på lang sikt enn mange nymotens overfladiske trender får sjeldent gehør. Utbyggingsplaner av Kremmergaarden inkluderer et flatt tak, som er et av de verste inngrep i Ålesunds arkitektoniske særpreg.

Hva skal vi med et «operatak» når vi har Museumshaugen? Nevnte utbygging er en gylden sjanse til å videreføre skifertaklandskapet i Ålesund og reparere noe av rådhuskvartalets kompakte og firkantede uttrykk. Saken er typisk. De fleste byutviklingsprosjekter dreier seg om å vende ryggen til det kulturhistoriske tradisjonelle miljøet.


Byutvikling i Ålesund:

«Byutvikler bare for «gamlebyen»?»

Ålesund kommune har i en vanskelig økonomisk tid bevilget seg en stilling som byutvikler.

Det er betegnende hvordan Drammen ofte trekkes frem som et prakteksempel på byutvikling i dagens Norge. I kjølvannet av en nødvendig opprydding i elveløpet der i byen er hele kvartaler av verneverdig trehusbebyggelse blitt jevnet med jorda. Bevaring av gamle hus står tydeligvis ikke på dagsorden i moderne byutvikling.

Status i jugendbyen

I Ålesund river man ikke hele verneverdige hus i en jafs lenger, men bit for bit. Originale tredører, listverk og vinduer av særdeles høy estetisk og materiell kvalitet røskes ut uten at museene i byen eller kommunen bryr seg nevneverdig om det. Ved ombyggingen til KHÅK kunsthall ble nylig en firkantet glasskonstruksjon satt inn i inngangspartiet.

DEBATT Nå kan du si din mening om byutvikling i Ålesund - klikk på bildet og delta i debatten. 

Verne- og byformingsplanen fremholder at moderniserte inngangsdører «skiftes ut med nye av de tradisjonelle typer med proporsjoner og nisjedybde tilsvarende de opprinnelige dørene». I ekspressfart ble dispensasjonen for dette uvettige inngrepet i jugendbyen godkjent av Aalesunds Museum og Ålesund kommune.

Folkemøtet i fjor tok opp problemet med at det er utbyggerne som i praksis bestemmer hvordan Ålesund skal se ut. Berettiget kritikk av et utbyggingsprosjekt blir vanligvis skjøvet til side etter at det nye elementet er på plass med politikernes velsignelse. Ved åpningen av Aksla parkering sa ordfører Eva Vinje Aurdal, at «ferske prosjekt byr ofte på rabalder i begynnelsen, men får lovprisninger i ettertid». Lærer politikerne noe som helst av kritiske debatter? Ordførerens uttalelse tyder ikke på det.

Turistbrosjyrer, byutviklingsprosjekter og politikertaler er fulle av lovprisinger om at Ålesund er Norges flotteste by samt at vi må ivareta det historiske bygningsmiljøet. Reell bevaring av verneverdige strukturer er allikevel nedprioritert. Den beste medisin for Ålesund sentrum er å bevare originaliteten. På lang sikt vil et gammelt autentisk bymiljø aldri bli utdatert hvis det evner å beholde sitt særpreg.

Opprop for byantikvar

På bakgrunn av den begredelige situasjonen det historiske bygningsmiljøet i Ålesund befinner seg i, sendte Aalesund Historielag og Fortidsminneforeningen i februar d.å. et brev til Ålesund kommune med opprop for byantikvar og styrking av kulturminnevernet her i byen.

Referat i Smp viser at flere medlemmer av bystyret reagerte med harme over dette. Hvorfor? Ålesund trenger en uavhengig faglig instans med tyngde og reell innflytelse i kommunen i kulturminnevernsaker da dette ikke er noe satsingsområde hos museene i byen. Jugendstilsenteret har etter 13 år fortsatt ikke klart å bygge opp et huseier-, håndverker og forskernettverk med utgangspunkt i jugendstilbebyggelsen lokalt og nasjonalt. Vitenskapelige publikasjoner har uteblitt.


Kronikk 4. august:

«Takk Gud for at det ikke ble bygd sjøpakkhus ved Brosundet i bølgeblikk i 1905»

Utgangspunktet for innlegget er en utstilling som er på Jugendstilsenteret om flere byggeprosjekt her i Ålesund som ikke ble noe av. «BYEN – som aldri ble» er navnet.

Dette er et resultat av bevisste strategier fra styret i Stiftelsen Kulturkvartalet. Moderne kunstutstillinger, formidling, byutviklingsprosjekter og kulturelle arrangementer prioriteres foran forskningsbasert arbeid og ekte engasjement for vern av jugendstilbebyggelsen. Jugendstilsenteret kan ikke bli noe effektivt talerør for kulturminnevern i Ålesund så lenge det sitter flere (ufaglærte) politikere i styret.

Prioriteringer

Bystyret i Ålesund skal snart vedta budsjett og økonomiplan for de kommende årene. Robek-kommunen må prioritere. Å finansiere en byantikvar trenger ikke å gå på bekostning av skoler og helse. Midler finnes hvis man vil. Den siste tida har kommunen brukt unødvendig mye penger på å bygge nye trapper til Fjellstua og nye dammer i byparken samt prioritert nye stillinger og et kunstutvalg.


Gløder for byens historie

Nytilsatt i hver sin formidlerjobb ved to av byens sentrale museum, gløder de for å gjøre Ålesunds historie dagsaktuell og enda mer kjent.

Det man virkelig trenger i Ålesund er en fagkomite som kan gå på synfaring hver gang et verneverdig hus skal renoveres og fortelle huseieren hva som bør tas vare på samt vise hvor billig det er å bevare gamle autentiske bygningselementer heller enn å erstatte disse med noe nytt av dårligere kvalitet.

Gode argumenter for bevaring av Ålesunds bygningsmiljø synes å prelle av på politikerne som regndråper på en impregnert parkas. Fortsatt er det ikke for seint å redde stumpene.

Ålesund kommune ansatte nylig en egen byutvikler. Da burde man vel også kunne ta seg råd til å ansette en byantikvar, som kan forvalte det bygningshistoriske særpreget i byen – Ålesunds største ressurs på lang sikt. Har vi overhodet råd til å la være?

Torgeir Melsæter
Historiker Dr., Ålesund

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.