Kronikk 22. desember:

«Jeg møtte aldri min oldefar, sjømannen»

Takk skyldig: Norge og private skipsredere har gjennom historien seg søkkrike på den norske sjømannens slit og farefulle arbeid, men uten at de alltid har fått sin fortjente takk og belønning. I dag kjemper sjømannsorganisasjonene for at sjølfolk i norske farvann skal ha like lønns- og arbeidsvilkår for alle skip som opererer i norske farvann. Bildet er hentet fra arbeid med snørydding om bord i «Bali» i 1948. Foto: NTB SCANPIX 

Det å svikte en stor del av velgergrunnlaget sitt for under halvparten av en etterlønn ved Stortinget virker derimot som en strategisk uklok avgjørelse av Frp

Jens Folland
Kronikk

Kronikkforfatter Jens Folland, hovedtillitsvalgt for Norsk sjøoffisersforbund, Farstad Shipping. 

Jeg møtte aldri oldefar, men jeg har hørt historiene av oldemor. Oldefar var krigsseiler og kom seg ikke tilbake til Norge før i 1946. Der ventet det ingen heder og ære, ingen feiring, korpsmusikk eller konfetti. Det som også manglet var pengene den norske stat hadde lovet han og tusener av andre sjøfolk.

Oldefar endte opp som mange andre krigsseilere, alkoholisert og ulykkelig. Han forsvant på havet i et forlis i Vestisen i 1952. Oldefar var ikke den første sjømann som har blitt utfryst og utnyttet av norske styresmakter og han er heller ikke den siste.

Helt siden første verdenskrig har norske sjøfolk gjort sitt for både fedrelandet og den ventende familien der hjemme. Norge som land og private skipsredere tjente seg søkkrike på høye fraktpriser og risikoen var liten, siden skipene som forliste var forsikret og sjøfolk fantes det alltids nok av. To tusen norske sjøfolk mistet livet i en krig Norge var nøytrale i. De som overlevde satt igjen med smuler.

Norges statsminister på den tiden, Gunnar Knudsen, var forøvrig skipsreder.


Historisk for sjøfolka - nettolønsordninga blir lovfesta

Regjeringa går inn for å lovfeste nettolønsordninga.

Etter andre verdenskrig satt også mange rederier igjen med store verdier og muligheten til å bygge hundrevis av nye og moderne skip.

Dette ble starten på norsk skipsfarts gullalder og bragte store verdier tilbake til Norge. Alle og enhver fra kyststrøk og innland søkte hyre på norske skip for å oppleve verden og det romantiske sjølivet.

Titusenvis av nordmenn fant sitt arbeidssted på havet og man opplevde en optimisme som aldri før.

Optimismen fikk derimot en brå slutt på begynnelsen av 70-tallet da den store skipsfartskrisen kom. Oppturen kom senere, men da var en generasjon av kompetanse allerede forsvunnet og den fikk man aldri tilbake.

Les flere kronikker på smp.no!

Norsk sjøfart har opplevd mange kriser, og oppskriften på å komme seg ut av den har stort sett vært den samme; erstatt sjøfolkene med billigere arbeidskraft og flagg ut skipene til land som ikke bryr seg så mye om rettighetene til folk som jobber der.

Det samme skjedde på slutten av 80-tallet og det samme skjer nå.

Politikere har lagt til rette for dette gjennom forskjellige forslag fra rederinæringen, blant annet Norsk Internasjonalt Skipsregister og dårligere og dårligere rettigheter sammenlignet med andre land, eksempelvis Australia og USA.


Leder 20. desember:

«Et viktig håndslag til de maritime næringene»

Lovfesting av nettolønnsordningen for sjøfolk er endelig på plass.

I disse dager utspiller en av de største krisene gjennom tidene i norsk skipsfart seg, og nok en gang står sjøfolket på bar bakke. Bare det siste året har over tusen norske sjøfolk mistet jobben, og det vil bli flere om ingenting gjøres.

Mange av disse har blitt erstattet med billigere arbeidere, uten rettigheter, og rederiene ser det attraktive i å gjøre dette. Det er tross alt lettere å holde styr på noen som jobber for slavelønn og kan sparkes på dagen uten at det trengs å grunngis.

Den 13. desember ble et forslag fremlagt for Stortinget. Det var et forslag om å gjennomføre en konsekvensutredning for å se på mulighetene for like lønns- og arbeidsvilkår for alle skip som opererer i norske farvann.

Kort fortalt, man skulle finne ut av om det var en god idé om de som jobbet på sjøen i Norge skulle ha samme rettigheter som landansatte.

Regjeringen med støttepartier stemte forslaget ned da de fryktet at en innføring av dette kunne være konkurransevridende og at andre land skulle innføre samme ordninger. Nå er det veldig få land som ikke har slike ordninger fra før, men det ble det ikke snakket så mye om.

Fremskrittspartiet, et parti som gjentatte ganger har lovet å kjempe for de norske sjøfolkene og har en programfestet politikk som er helt i tråd med det arbeidstakerorganisasjonene ønsker, snudde i siste liten.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Frp får, uten at det nødvendigvis har noe med saken å gjøre, 250.000 kroner i partistøtte fra Rederiforbundet. Dette er et forbund som er kraftig motstander av å betale for mye i lønn til sine medlemmers ansatte.

Det å svikte en stor del av velgergrunnlaget sitt for under halvparten av en etterlønn ved Stortinget virker derimot som en strategisk uklok avgjørelse av Frp. Det finnes sjøfolk som fremdeles ikke stemmer Arbeiderpartiet på grunn av behandligen krigsseilerne fikk etter krigen, og de glemmer nok ikke dette heller.

Regjeringspartner Høyre har aldri vært noen venn av de som jobber på havet. De har heller tradisjon tro støttet pengesekken fremfor kompetansen, og det kom derfor heller ikke som en overraskelse at de stemte mot forslaget fra opposisjonen.


Skuffa sjøfolk

– Dette er tannlause greier

Å lovfeste nettolønsordninga endrar ingenting, seier skuffa sjømannsorganisasjonar

Det var allikevel et ekstra stikk til sjøfolket da Arve Kambe, Høyres maritime politiske talsmann, samme dag gikk ut og kritiserte opposisjonen for deres manglende fokus på arbeidsledigheten på Vestlandet gjennom et harselas av etterlønnsordningen som var diskutert samme dag.

Kambe utfordret her Arbeiderpartiet til en debatt om hvorfor de gikk frem og tilbake i gjeldende sak.

Etterlønnsordningen er lite annet enn en tullesak sammenlignet med den utstrakte sosiale dumpingen Høyre tillater i hans egen kjære vestlandsskjærgård.

Jens Folland
Hovedtillitsvalgt for Norsk sjøoffisersforbund, Farstad Shipping

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.