Eksporten til nye høyder

Kronikk: «Nytt rekordår for sjømatnæringen»

Norske bedrifter eksporterte sjømat for NOK 91,6 milliarder i 2016. Det er ny rekord og en verdiøkning på 23 prosent sammenlignet med 2015.

Kraftig økning: Eksporten av norsk sjømat har vokst kraftig over mange år. Verdien gjorde et nytt rekordhopp i fjor med hele 23 prosent, og vi nærmer oss den magiske 100 milliarder-grensa. Veksten i oppdrettsnæringa de siste tiårene er en viktig årsak til veksten i sjømateksporten. Arkivfoto: Staale Wattø 

Vedvarende høye laksepriser kan gi økt konkurranse fra andre og alternative produksjonsformer enn merdbasert oppdrett i sjø

BRANSJEANALYTIKER Finn-Arne Egeness 

Kronikk

Målt i mengde falt imidlertid eksporten med 7 prosent. Høgere priser veier opp for volumreduksjonen og forklarer eksportrekorden.

Valutaeffekt

En forklaring på fjorårets rekordhøye norske sjømateksport var en svak krone mot de største og viktige handelsvalutaene for norsk sjømat som euro, amerikanske dollar og japanske yen. Når kronen svekkes skjermes forbruker for prisøkningen i egen valuta. Dermed øker prisene i norske kroner uten at etterspørselen i forbrukermarkedet påvirkes negativt.

Mye av valutaeffekten forsvant imidlertid med kronestyrkelsen mot euro i andre halvår, den viktigst handelsvalutaen for norsk sjømat, uten at prisene falt. Det antyder økt etterspørsel etter norsk sjømat.

Laks

Laksen har vært og er den økonomisk viktigste arten i norsk sjømatnæring. I fjor ble det eksportert laks for NOK 61,5 milliarder, en økning på 29 prosent. Laksen står for to tredjedeler av den norske sjømateksporten målt i verdi.

Biologiske utfordringer har imidlertid redusert eksporten med rundt 5 prosent i mengde og ført til rekordhøye priser i et marked som etterspør stadig mer laks. Med unntak av uke 4, satt lakseprisen nye rekorder hver eneste uke i 2016.

Prisøkningen har ført til at prisene i spotmarkedet har vært høgere enn i kontraktmarkedet. Nye kontrakter inngås på et høgere nivå enn i fjor, og forwardprisene for levering første halvår 2017 har for lengst passert NOK 70 per kilo.

Til tross for at markedet har vist en betydelig evne til å absorbere høye laksepriser gjennom 2016, vil en etter hvert kunne møte motstand og redusert etterspørsel i enkelte markedssegmenter.

Differansen mellom salgsprisen og produksjonskostnadene er rekordhøye, til tross for at kostnadene har økt betydelig de siste årene. Nedgangen i produksjonsvolumet er en direkte konsekvens av de biologiske utfordringene i næringen.

Enkelte oppdrettere har imidlertid hatt mulighet til å holde noe slaktevolum tilbake, fordi prisene i første halvår i 2017 er forventet å være rekordhøye. På lang sikt er imidlertid næringen avhengig av volumvekst for å utvikle seg ytterligere.

Ett annet viktig poeng er at vedvarende høye laksepriser kan gi økt konkurranse fra andre og alternative produksjonsformer enn merdbasert oppdrett i sjø. Det vil kunne øke konkurransen for norske aktører på lang sikt.

Hvitfisk

Norge eksporterte hvitfisk for NOK 13,7 milliarder i 2016. Kombinasjonen av høye torskepriser og høye kvoter forklarer hvorfor førstehåndsverdien av torskefangstene aldri har vært høgere enn i 2016.

Høye fangstinntekter bidro til at torsketrål var den mest lønnsomme fartøygruppen i den norske havfiskeflåten i fjor. Torsken er den viktigste ville arten med en eksportverdi på NOK 8,7 milliarder i 2016. Det er en økning på 10 prosent fra 2015.

Målt i mengde økte eksporten med 5 prosent. Volumveksten skyldes imidlertid at trålerflåten måtte fiske til nyttårsaften 2015/2016 på grunn av lavere fangsteffektivitet enn forventet. Dermed ble mye av 2015-kvoten eksportert først i 2016.

Til tross for at en svakere krone har styrket konkurranseevnen til norsk fiskeindustri, går stadig mer av hvitfisken ubearbeidet ut av landet.

Våre analyser viser også at eksportprisene på foredlede produkter ikke har økt tilstrekkelig til å ta igjen prisøkningen på råvarene.

Denne utviklingen har bidratt til pressede marginer i industrien.

Fiskekjøperne antyder enda hardere konkurranse om fisken i år.

Høye råvarepriser og forventninger om en 8–9 prosent sterkere krone vil nødvendigvis flytte noe av prisøkningen over på forbruker og potensielt kunne påvirke etterspørselen negativt.

Pelagisk

Målt i eksportverdi er makrellen den økonomisk viktigste pelagiske arten. Høye priser bidro til at eksportverdien av makrell økte med 7 prosent til tross for reduserte kvoter.

Per kilo økte makrellprisen med over 20 prosent. Kamp om markedsandeler i konsumindustrien kombinert med en sterk japansk yen mot norske kroner, bidro til høye priser. Prisstigningen til Japan er imidlertid høgere enn til andre markeder. Det kan tyde på at industrien har hatt noen utfordringer med å forsvare prisøkningen på første hånd i andre markeder enn det japanske.

Silda er den nest viktigste pelagiske arten i verdi, og i fjor var det rekordhøye priser på norsk vårgytende sild som følge av lave sildekvoter og økende andel til filet. Når industrien produserer filet, evner man å tjene penger på restråstoffet, samtidig som en har profittert på en svak krone mot euro og zloty i en næring hvor Tyskland og Polen er de viktigste markedene.

Vinnere og tapere

Ser en bak eksporttallene, er det først og fremst fiskeflåten og lakseoppdretterne som har høyest lønnsomhet.

Konsekvensen er at både fiskerettighetene og oppdrettskonsesjonene omsettes for nivåer en tidligere ikke har sett. Den norske foredlingsindustrien utfordres av en stadig sterkere konkurranse om råstoffet og sliter med lønnsomheten.

Europeisk foredlingsindustri har større fleksibilitet på grunn av nærhet til markedet, samtidig som et lavere lønnsnivå gir fortrinn i arbeidsintensive produktkategorier som for eksempel filet.

I dag er klippfisk den største produktkategorien i norsk hvitfiskindustri, men økt konkurranse har presset marginene og redusert produksjonsvolumet med nesten 20 prosent siden rekordåret 2014, da en eksporterte nærmere 100 000 tonn klippfisk.

Sjømatåret 2016 ble nok et rekordår målt i eksportverdi.

Til tross for forventninger om en sterkere krone vil eksportverdien av norsk sjømat etter all sannsynlighet nå nye høyder i 2017.

Nye laksekontrakter som inngås på et betydelig høgere prisnivå, fortsatt høye torskepriser og en kraftig økning i den norske sildekvoten vil trolig bidra til at næringen passerer den magiske 100-milliardersgrensen i år.