I 2016 avviste Ålesund kommune et faglig begrunnet og høyst aktuelt
opprop for byantikvar og styrking av kulturminnevernet
her i byen. Robek-kommunen tar seg ikke råd til å satse på bevaring av det genuine kulturhistoriske og arkitektoniske særpreget i Ålesund, som forblir byens fremste ressurs på lang sikt.
I byutviklingens navn prioriteres «det nye». Tankegangen om at alt mulig nytt må være bedre enn det gamle er tuftet på en lav grad av historisk innsikt.
Byggeskikkpris
Byplansjef Olav Høydals minnepris (byggeskikkprisen) er ett virkemiddel Ålesund kommune har for å styre byutviklingen. Prisen skal hedre gode byggeprosjekter, og ble i 2016 gitt til de nye kontorbygningene på Skansekaia. I likhet med tildelingene av byggeskikkprisen til Fjellstuetrappene i 2015 og kvartalet Nedre Strandgate 25–29 (Waterfront m.m.) i 2012 ble også denne gangen statuttene tilsidesatt. Etter disse må byggeprosjekt:
1) utmerke seg med god arkitektur,
2) på en fortjenstfull måte være tilpasset byens eldre bygningsmiljø, eller
3) ivareta lokal byggeskikk og håndverkertradisjon.
Punkt 2 og 3 er ikke nevneverdig overholdt i noen av de tre tildelingene. Prosjektene bryter til dels brutalt med byens eldre bygningsmiljø og ivaretar i liten grad lokal byggeskikk og håndverkertradisjon. Hva så med punkt 1?
Er Skansekaia, Fjellstuetrappene og Waterfront god arkitektur? Meningene er mange. Men hvis målet skal være å bevare det bygningshistoriske særpreget i Ålesund vil alle tre prisvinnende prosjekter kunne betraktes som middelmådig arkitektur.
Bygningsarv
Formspråket i nevnte byggeprosjekter er jevnt over firkantet, kompakt og overproporsjonert. Istedenfor å la seg inspirere av elegante linjer fra Ålesunds tradisjonsrike arkitektur har man valgt å kopiere gjennomsnittlige bygningselementer uten stedlig eller symbolsk forankring.
Vil framheve trehusene
Riktignok er det nå renere og ryddigere i området i forhold til før utbyggingen. Men burde man ikke kunne kreve mer? Flate tak er f.eks. et av de aller verste og mest meningsløse inngrep i Ålesunds arkitektoniske landskap.
Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!
Kritikk og strategi
Plan- og byggesaksutvalget avgjør etter eget skjønn hvem som får byggeskikkprisen. Sistnevnte er et effektivt strategisk middel i kommunens virke. Her kan man påvirke hvordan et byggeprosjekt blir omtalt og dermed sette presedens for fremtidige nybygging. Både Skansekaia og Fjellstuetrappene fikk sterk og berettiget kritikk, men har ved hjelp av kommunen blitt satt i et positivt lys i etterkant. Politikerne misbruker sine posisjoner når de ikke følger byggeskikkprisens statutter.
De tre ovennevnte pristildelingene viser at kommunen etter mer enn 40 års vernedebatt fortsatt ikke har skjønt hva som utgjør det kulturhistoriske særpreget i Ålesund og hvilke enkle regler som må overholdes for å bevare dette. Verst er det at politikere og byråkrater ikke vil lytte til faglige råd. Deres ekstremt negative holdning til å styrke kulturminnevernet i Ålesund er alarmerende.
Her kan du lese flere saker om byutvikling i Ålesund.
Kjensgjerninger
Arkitekturhistorien i Ålesund de siste 60 årene viser en by opptatt av å følge generelle trender og overfladiske ideer som på sikt har vist seg å være ødeleggende. Mentaliteten har ikke endret seg stort.
«Mens vi venter på byantikvaren»
Byutviklingsprosjektene i Ålesund skiller seg lite fra gjennomsnittet ellers i Norge. Er målet at alle steder skal bli like (kjedelige)? I skyggen av det flammende engasjementet for bybrannen står selve resultatet av denne hendelsen.
Gjenreisningsbebyggelsen fra tidlig på 1900-tallet forvitrer stadig. Ingen nye byggeprosjekter i Ålesund kan måle seg med dens kvaliteter.
Fremtidsvisjoner
Sørsida står fram som et symbol på «det nyes tyranni» i Ålesund. En storstilt utbygging her virker unødvendig og ganske absurd. Ingen tilreisende vil interessere seg for en slik ny historieløs bydel. I kjølvannet ligger Ålesundet brakk. Hvorfor skal gamlesentrum berøves for aktiviteter og viktige funksjoner?
Fikk byggeskikk på Skansekaia
Forslaget er høyst realistisk, særlig hvis Kongens gate åpnes for biltrafikk. Den har aldri vært noen suksess som gågate uansett. Ny videregående skole på sørsida er helt meningsløst. Tradisjonsrike Latinskolen må bestå! Den kan ev. utvides skånsomt på og delvis under skoleplana.
Sørsida trengs som gjennomfartsåre for biler og bybane. Ledes sistnevnte helt til Slinningen vil trolig en brosundtunell bli overflødig. Ålesund står på randen til å bli stedet med det unike bymiljøet, som i byutviklingens navn vendte ryggen til sitt særpreg for å fokusere på det nye og gjennomsnittlige. Til hvilken pris?
En by som kapper av sine historiske røtter er ikke særlig fremtidsrettet.
Torgeir MelsæterHistoriker Dr., Ålesund
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.