Torill Ytreberg, NHO går ut med en varm hyllest til EØS-avtalen med alle dens fordeler for norsk arbeidsliv og eksportnæringer. Dette er neppe en enkel svales lovsang men et planlagt og regissert forsvar for EØS fra NHOs side fram mot LO-kongressen og valget til høsten.

Hun er i tospann med LO-lederen som formaner fagbevegelsen å sitte stille i båten fram mot valget.

Skepsisen til globalisering, frihandel og det europeiske unionsprosjektet har vært økende etter hvert som arbeidsledighet og økonomisk nedgang for arbeider- og middelklassen har bredd om seg.

EU fremstår ikke akkurat som noe vellykket prosjekt verken for land eller folk. Det er nok å vise til Hellas, arbeidsledigheten og trykket mot lønns- og arbeidsvilkår i Europa. Mistroen til eliten har bredd seg og har så langt skaffet oss en Brexit og en Trump i USA.

Flere og flere økonomer både på høyre- og venstresiden påpeker at globaliseringen har tilrettelagt for kapitalen til å produsere der det er billigst, selge der det gir mest fortjeneste og betale skatt der denne er lavest.

Til og med økonomen Victor Norman, investoren Øystein Stray Spetalen og industrigründer Jens Ulltveit Moe har påpekt at dette ikke er bærekraftig for samfunnet og medfører uholdbare forskjeller.

Alle politikere som forsvarer EØS-avtalen omtaler denne som en handelsavtale. Den går dessverre langt utover det, og må betegnes som et EU-medlemskap med noen unntak som later til å bli undergravd dag for dag.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Vi hadde en «ren» handelsavtale fra 1972, da vi stemte nei til EU første gang og fram til 1992, da Stortinget uten særlig debatt underla oss EU-retten og aksepterte at Lex superior ikke lenger er Høyesterett men EU-retten, slik den utøves gjennom EFTA domstolen.

Allerede før EØS ble vedtatt hadde Gro Harlem Brundtland satt i gang store endringer i statsbyråkratiet for å tilpasse oss EU. Hvor mange av stortingspolitikerne som den gang ante hvor omfattende denne dynamiske avtalen skulle bli, eller hvor forfatningsmessig omstøtende den var, har jeg ofte undret meg på.

Vi har altså en «handelsavtale» som legger de fire friheter til grunn og at EU-retten dømmer i siste instans.

I Grunnlovens § 49 står det at «folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget». Selve grunnlovens idéfundament bygger jo på folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet.

Å knytte overgivelse av suverenitet til en «handelsavtale» kan ikke karakteriseres som noe annet enn et konstitusjonelt kupp. EØS-avtalen inneholder alt det vi stemte ned både i 1972 og 1994.

Å ta dette tilbake kan bare gjøres ved å si opp EØS-avtalen.

Når Ytreberg advarer så sterkt mot å tukle med EØS-avtalen på grunn av konsekvensene, så minner det sterkt om det vi opplevde like før folkeavstemninga i 1994.

Det manglet ikke på trusler og advarsler om hvor galt det ville gå dersom ikke folk tok til vettet og stemte slik Arbeiderpartiet, Høyre, NHO, LO-toppene, næringslivslederne og media anbefalte. De malte fanden på veggen.

Jagland spådde at «Noe veldig galt kan skje med Norge!» Han sikret seg riktig nok med et «kan». «Et norsk nei vil bety 100.000 færre arbeidsplasser» sa NHO. Slik gikk det heller ikke. Jevnt over har arbeidsledigheten vært tre ganger høgere i EU enn i Norge (9,1% versus 3,2%) Nå etter finanskrisa har jo arbeidsledigheten i EU virkelig blitt dramatisk.

Jan Petersen mente det ville bli «kaldt å stå aleine utenfor»

Det er nok dessverre slik at det er ganske mange flere som fryser i Europa, selv om de er innenfor, men det er ikke noe vi skal hovere over.

NHO direktøren Karl Glad mente at Norge ville få «en varig nedtur fra og med et nei og investeringene ville bli mindre og mindre».

Slik gikk det heller ikke, utenlandske investeringer i Norge eksploderte – dessverre hadde jeg nær sagt. Dette er sjølsagt helt på linje med det vi så i England før Brexit:

Multimilliardærene G. Soros, Rothschild og JP Morgan, londonbørsen og finansminister Osborne, advarte sterkt mot en Brexit.

Det viser tydelig hva den globale finanskapitalen ønsket seg i denne avstemminga?

President Obama reiste ens ærend til England for å støtte sin venn David Cameron. Det var vel dråpen som skulle til for å vippe pila over mot Brexit.

Kaka tok likevel Soros som påsto at: «det er bare spekulantene som vil tjene på en Brexit»

Mannen er jo blitt styrtrik på nettopp å spekulere mot ulike lands valuta og økte sin formue med en milliard dollar da han spekulerte mot det britiske pundet under finansuroen i 1992.

Stadig flere fagforeninger og folk stiller seg kritiske til EØS-avtalen, fordi de ser at den frie flyten fører til brutal lønnskonkurranse og sosial dumping.

Den frie flyten fører også til økonomisk kriminalitet og det er i ferd med å oppstå mafia-tilstander i flere bransjer.

Arbeidslivet blir mer og mer dominert av innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak som praktiserer «Ingen lønn mellom oppdrag»

Dette undergraver stillingsvern og bryter lova om faste ansettelser i arbeidsmiljøloven. Bemanningsforetak har ikke lærlingordninger. Dette undergraver yrkesfagene og lærlingordningene og fratar ungdom ei framtid i arbeidslivet. Norge har benyttet differensiert arbeidsgiveravgift som et effektivt distriktspolitisk virkemiddel. Dette endres nå av EU/EØS på en måte som vil få dramatiske følger for næringslivet, spesielt i Nord-Norge.

EØS påtvinger Norge et risikoregime på norske veier – innen gods- og busstransport. EU vil konkurranseutsette post under 50 gram. Dette er nok en trussel mot næringsliv og arbeidsplasser i Distrikts-Norge. EU vil tvinge Norge til å konkurranseutsette persontransport på jernbane.

EØS truer i dag fundamentet for den norske velferden gjennom å undergrave faglige rettigheter, folkestyret og demokratiet.

Når selve demokratiet har blitt en handelshindring er vel grensa nådd?

Tida er inne for en annen tilknytningsform til EU.

Lars DahleNei til EU Møre og Romsdal

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.