Kvinnedagen ble etablert for å underbygge kvinners rettigheter og stemmerett. Internasjonalt står det igjen store utfordringer for våre søstre. Nasjonalt har vi kommet langt, men ikke lenger at vi fremdeles må jobbe blant annet for at kvinner i enkelte bransjer skal få hele stillinger.
Den utbredte deltidskulturen i helse- og omsorgsyrker i dag, er et resultat av en historisk utvikling. På 1930-tallet var det vanlig med arbeidsuker på 70–80 timer i helse- og omsorgsyrkene, og arbeidet var ofte betraktet som et kall. Det var først og fremst de ugifte kvinnene som var yrkesaktive.
Forutsetningene endret
Arbeidstiden ble gradvis redusert på 1950- og 1960-tallet, men fortsatt var det vanlig at pleiepersonell arbeidet fulltid. Etter hvert som det på 1970-tallet ble mer vanlig at sykepleiere fortsatte som yrkesaktive etter at de giftet seg og fikk barn, vokste det fram en deltidskultur. Velferdsordningene var ikke var så godt utbygd som i dag. Fødselspermisjonen fram til 1977 var bare 12 uker.
Lange ventelister til barnehagene vitnet om at sykepleiere ønsket å være yrkesaktive (NOU 1996: 13). Kort foreldrepermisjon og få barnehageplasser gjorde at mange kvinner som fikk barn på 1970- og 1980-tallet, derfor etterspurte deltidsstillinger. Årsakene til at ansatte i helse- og omsorgsyrker arbeider deltid, er imidlertid endret siden da. Mens sykepleiere på 1970-tallet etterspurte deltidsstillinger, etterspør de i dag hele stillinger. (Ingstad, 2016).
Omsorgsansvar
Det eksisterer en ideologisk norm om den likestilte familien. Når 40 prosent av yrkesaktive kvinner i Norge fortsatt jobber deltid, viser det at realitetene er annerledes. Kvinner har fortsatt hovedansvaret for omsorgen hjemme, og omsorgen for barn og eldre familiemedlemmer kan være vanskelig å kombinere med heltidsjobb.
Studier viser at yngre sykepleiere oftest ønsker å arbeide i hele stillinger, men at arbeidsgiver ofte ikke kan tilby dette.
Bedre for alle parter
Forutsetning for likestilling er derfor en av de viktigste sakene både for kvinnebevegelsen og fagbevegelsen. Flere i hele stillinger vil kunne gi bedre kontinuitet og bedre tjenester, samtidig som arbeidskraften kan utnyttes bedre.
I et likestillingsperspektiv er det viktig å etablere en heltidskultur for at ansatte skal få en lønn de kan leve av og opparbeide bedre pensjon. Det er også viktig for å rekruttere menn inn i helsesektoren. Deltidskultur gir et svakere fagmiljø, dårligere kontinuitet, høy turnover og lite forutsigbarhet.
1: Pasientperspektivet:
Mange pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester har store og sammensatte helsefaglige problemer. For å ivareta den faglige kvaliteten på arbeidet og pasientsikkerheten er det behov for kompetente ansatte. (Meld. St. 26 (2014-2015)).
Når ansatte arbeider fulltid, vil man lettere kunne utvikle gode fag- og læringsmiljøer, og man vil kunne rekruttere de mest kompetente medarbeiderne. Flere ansatte i hele stillinger vil også gi bedre kontinuitet i pleien, siden pasientene får færre ansatte å forholde seg til.
2: Arbeidstakerperspektivet:
I en heltidskultur vil ansatte i større grad opparbeide seg fulle arbeidstakerrettigheter, eksempelvis pensjonsrettigheter, samtidig som de vil få forutsigbar lønn, arbeidstid og fritid.
Med en full, fast stilling vil man også lettere kunne få lån. Ansatte i hele stillinger blir en sterkere del av arbeidsfellesskapet, og har mer innflytelse på arbeidsforholdene på egen arbeidsplass.
3: Arbeidsgiverperspektivet:
For arbeidsgivere vil en heltidskultur gi færre ansatte å forholde seg til, noe som kan gi mer tid til ledelse. Det kan bli lettere å rekruttere kompetente medarbeidere og beholde disse. Dette vil gi mindre turnover.
4: Samfunnsperspektivet:
En heltidskultur vil være viktig for at helsepersonell skal kunne møte morgendagens behov. Flere eldre over 80 år, kombinert med en reduksjon i aldersbæreevnen (forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen) innebærer at det vil bli færre til å behandle flere syke og gamle.
I et likestillingsperspektiv vil det også være avgjørende å tilby hele stillinger. Uansett om deltid er selvvalgt eller ikke, vil mange deltidsarbeidende ikke ha en lønn som er tilstrekkelig til at de kan være økonomisk uavhengige. Deltidsstillinger innebærer at man ikke opptjener fulle pensjonsrettigheter. Det rammer i hovedsak kvinner, siden det er de som oftest arbeider deltid. Som et ledd i å rekruttere menn inn i helse- og omsorgsyrker er det også viktig å tilby hele stillinger.
Skal vi rekruttere og beholde ansatte i helsesektoren, må vi sørge for gode lønns- og arbeidsvilkår – ikke øke arbeidsbelastningen. NSF mener at arbeidstidsutvalget burde tatt tak i det som er den underliggende utfordringen i helsesektoren: å sørge for tilstrekkelig bemanning og kompetanse til å dekke de oppgaver som skal utføres. I stedet kommer flertallet opp med forslag som vil skvise de ansatte ytterligere og fjerne den bufferen tillitsvalgtes avtalekompetanse har vært mot uheldige belastninger.
NSF tror ikke at tøffere arbeidstidsordninger og redusert medbestemmelse vil føre til mer heltid. Tvert imot frykter vi at effekten vil bli at færre sykepleiere vil makte å arbeide i fulle stillinger. Forskning viser at skift-, turnus- og nattarbeid samt lange arbeidsdager øker risikoen for helseskader, feilbehandlinger, skader og ulykker. Muligheten for medbestemmelse og påvirkning av egen arbeidssituasjon, herunder arbeidstid, reduserer denne risikoen. Derfor er det viktig for NSF å beholde dagens lovgivning om at turnuser skal avtales med tillitsvalgte.
Lønnsløft
En riktig verdsetting av sykepleiere handler blant annet om et lønnsnivå som gjenspeiler kompetansen, og for sykepleiere må dette vises gjennom et høyere lønnsnivå enn i dag.
Ikke minst er dette viktig for å heve yrkets status og sikre at kompetansen til de som utdanner seg til sykepleiere er tilstrekkelig høy. Likelønnsgapet for de med inntil fire års høyere utdanning er fortsatt rundt 20 prosent. Kunnskap og kompetanse i kvinnedominerte yrker verdsettes ikke på samme måte som i mannsdominerte yrker.
Med en helsetjeneste som krever mer spesialisering og gir mer krevende oppgaver for sykepleiere, er lønn for kompetanse et viktig premiss.
Kaspara Nesset Tørlen
Fylkesleder i Norsk sykepleierforbund